Bonusdyra våre.

Ekorn (2)I tillegg til kuer, kviger, kalver, okser og en katt på gården, har vi mange bonusdyr. Det følger automatisk med når man bor i nærheten av en skog.

Aktivt fugleliv – til alle årstider – og når vinteren nærmer seg henger vi ut mat til små og store fugler. På Felleskjøpet har de et bredt utvalg av fuglematere og fuglemat, og vi har investert i noen av disse, i tillegg til våre hjemmelagde fuglebrett.

DSC01105Vi gir fuglene variert mat; brød, solsikkefrø, småfuglblanding,   villfuglblanding, kokosnøtt og fett m/fuglefrø. Det gjør at vi får besøk av mange ulike arter – og av og til dukker det også opp et sultent ekorn på matfatet.

Sjefsbonden er litt over gjennomsnittet interessert i fugler, så han tilbrakte noen timer ute i kamuflasjeteltet sitt for et par år siden da han tok disse bildene.

 

 

Oppe før hanen galer……

DSC01162Etter at vi kom hjem fra fjellet, er det «midt-i-mellom» som har vært avløser for oss på gården i vinterferien. Hver morgen – nesten – har han vært oppe før hanen galer, for å være med sjefsbonden i fjøset.

I tillegg til at det er mye selskap i en gårdsgutt, er han også til stor hjelp. Han har i løpet av uka lært seg alle fôringsinstruksene, slik at sjefsbonden kan gjøre andre oppgaver mens dyrene får mat. Det er ikke slik at alle dyrene får likt fôr; kuene får noe, kalvene får noe annet og oksene får litt mer enn de andre. Gårdsgutten teller, veier og lesser opp slik at alle får det de skal ha. På den måten får vi sunt dyrehold, og forbrukerne får kjøpt godt kvalitetskjøtt fra Gilde i butikkene.

Historier fra gamle dager – Sleden

Samme dag som jeg la ut bilde av den gamle sleden vi fant på låven, fikk jeg en mail fra min tante i Canada. Hun kunne fortelle om barndomsminner fra da sleden ble brukt ved juletider.

Blåmann og Brona het de to hestene som mine besteforeldre hadde på gården for ca 70 år siden. Det var Blåmann som ofte dro sleden med pyntede barn og voksne på mange kalde juledagsturer fra Sem til våre slektninger på Sneltvedt. Sleden hadde en ordentlig bjørnefell som bestemor og mine to tanter satt på mens de kjørte av sted. Bestefaren min satt på den lille stolen bak og styrte hesten.

Tanten min husker spesielt de fine vinterkveldene de satt under fellen. Lukta fra Blåmann, og lyden av den ivrige tralten når han sprang etter frosthard vei. Det var ikke så mange som hadde bil den gangen, så veiene var humpete etter spor fra hest og slede. Himmelen var klar med millioner av stjerner – og som alle andre barn, var det Karlsvogna hun lærte navnet på først.

Karlsvogna lyser klart over låvetaket på Sem hver eneste kveld, og jeg husker godt at da jeg var liten, lærte jeg også navnet på dette stjernebildet – et stjernebilde som nå knytter sammen felles barndomsminner og blir til historier som jeg kan dele med dere.

Jeg fant, jeg fant!

DSC01127Det å drive en gård består av mange forskjellige jobber. Hvis vi hadde hatt anledning til det, kunne vi helt sikkert ansatt en person i full stilling som ryddegutt/jente. Noen ganger føler jeg har fått den jobben uten å søke på den, men det er en helt annen diskusjon……

Gården vår er middels stor. Den består av flere bygninger; hovedhus, kårbolig, låve, stabbur og korntørke, og det kan fort bli mange kvadratmeter med rot hvis man ikke er flink til å rydde jevnlig.

En god karakteristikk av både min bestefar og min far er: «Kjekt å ha! Kjekt å ha! Vi får helt sikkert brukt for det en vakker dag!» Flere ganger årlig må vi derfor ta en skikkelig dugnad på gården, ellers ville det blitt fullt både i låve og hus. Mye av jobben gjør selvfølgelig sjefsbonden i hverdagen – bl.a. leveres all emballasje jevnlig til ulike returordninger. Men denne uka bestemte vi oss for å ta en ryddesjau på låven, så da bestilte vi en container for å bli kvitt mye gammelt og unyttig som vi helt sikkert ikke kommer til å få brukt for en vakker dag.

Alle mann blir satt i arbeid når store områder skal ryddes. Både liten og stor fikk en spennende dag, for blant skrot og skrap på låven, fant vi også noen fine «skatter».

 

Bønder på vinterferie

Som jeg har fortalt tidligere, så må man være på jobb 365 dager i året når man har husdyr – og vi trenger selvsagt fri en gang i blant. Det er derimot ikke så enkelt å få tak i landbruksvikarer, men vi er heldige, og har både familie og bekjente som stiller opp for oss slik at vi får noen fridager av og til.

Når vi har fri, liker vår familie å reise til fjells. På denne bloggen vil det derfor også komme noen innlegg om friluftsliv; skiturer, gåturer i fjellet og fisketurer.

Vinterferien ble innledet med en langhelg på fjellet. Det er herlig å kunne suse innover viddene i vakker natur og slående stillhet – bortsett fra at stillheten ble avbrutt av et rop fra en av gutta som gjerne ville ha vann, og så kom det et rop om «løype» fra en som trente til Birken, og nok et rop om «løype», denne gangen fra en som suste forbi med bikkja på tvers i skiløypa…… men hvis jeg ser bort fra dette…… så er det nydelig med stillheten som er på fjellet. Jeg samler overskudd av å gå på ski innover viddene i vakker natur, i nypreparerte løyper med perfekte smurte ski, sola som varmer i kinnene og fjelltoppene som lyser hvite mot den knall blå himmelen – det er balsam for sjelen.

 

Gode råd i en hektisk hverdag.

IMGJeg vet at det ikke bare er vi bønder som har hektiske hverdager – det gjelder selvsagt for de fleste yrker og familier. Døgnet har for få timer, gjøremålene er litt for mange, man blir stresset og humøret er kanskje dårlig. Man sier ting man ikke burde ha sagt, eller man unngår å si ting man burde ha sagt. Rådet jeg gir dere i dag er heldigvis universelt – det gjelder alltid, for alle, uansett yrke, kjønn eller alder.

Før jeg gir dere rådet, vil jeg fortelle dere litt om bestefaren min. Da jeg vokste opp på Sem, bodde bestefaren min, Harald, i andre etasje i hovedhuset sammen med oss i mange år. Bestefar var en kunnskapsrik og omsorgsfull person, og det beriket barndommen min at han tilbrakte mye tid sammen med oss. Bestefar hadde alltid god tid, og han var en god historieforteller – det er en bra kombinasjon. Jeg syntes alltid det var spennende å få høre historier fra «gamle dager»; mange hverdagshistorier fra bondeyrket og livet på gården. Jeg husker også at det var spesielt hyggelig å besøke bestefar på lørdager, for da hadde han alltid en Firkløver liggende på lur i høyt oppe i kjøkkenskapet.

Mine besteforeldre, Ågot og Harald, på deres sølvbryllupsdag i 1962I tillegg til å være en god historieforteller, var bestefaren min flink til å skrive ned historiene sine, og han skrev også mange dikt om livet som bonde, naturskildringer og hverdagslige ting. I 1992, i en alder av 85 år, bestemte Harald seg for å gi ut en diktsamling, og det er et av diktene fra denne samlingen jeg vil dele med dere i en hektisk hverdag.

Ha en riktig god helg – uten knute på forklesnippen eller hatten på snei.

PhotoGrid_1423780082521

Bli med gårdsgutten i fjøset.

DSC01002Lørdag ettermiddag stilte vår yngste gårdsgutt opp i fjøset for å hjelpe til med og mate dyrene. Vi har valgt å ha dyr på gården, så da må vi på jobb morgen og kveld, 365 dager i året, i all slags vær – og derfor er godt å få hjelp en gang i blant.

Gårdsgutten stilte selvsagt med grønn Felleskjøpet-dress og caps. Alle blir født med det på når man vokser opp på landet. 🙂

Hils på Maia, Juli, Frida og mange flere.

photoeffect_1423044132543Det er ikke mine gode venner eller nye følgere på bloggen, men det er navnet på noen av kyrene vi har i fjøset. I dag skal dere nemlig få bli bedre kjent med husdyra våre.

I min barndom hadde vi melkedyr på gården i Gjerpensdalen. Vi hadde ca 24 dyr som melket, og til sammen leverte vi 121.000 liter melk i året. Da foreldrene mine bestemte seg for å bli pensjonister, og Vidar og jeg skulle overta, hadde vi en lang prosess for å finne ut hva vi ville: Ha melkedyr? Ammekyr? Ingen dyr? Det endte til slutt med at mine foreldre solgte melkekvoten, og Vidar og jeg satset på ammekyr. Da vi overtok i desember 2013, hadde vi 10 kviger. Sommeren 2014 fikk vi 7 kalver, og i løpet av fjoråret investerte vi i flere ungdyr og okser slik at vi nå har totalt 39 dyr i fjøset med stort og smått.

Charolais, Limousin, Hereford og Blonde Aqetaine er verken biler eller gode rødviner, men ku-rasene vi har i fjøset. Hver rase har sine egenskaper; bl.a. så har alle Hereford et karakteristisk hvitt ansikt med rød «frakk». De har et godt lynne – er snille som lam – og gir god kjøttkvalitet. Limousin er fra Frankrike. De er rødbrune i fargen. Limousin har lang levetid og får livskraftige kalver. Charolais kommer også fra Frankrike, og var opprinnelig et trekkdyr. Det har gitt rasen mye muskler over rygg og lår. Dyrene kan veie opptil 800 kg. Her er det krefter! (Kilde: agropub.no)

Dyra fôres og stelles to ganger om dagen. De får rundballer, høy og kraftfôr. Vidar er sjefsbonden og har hovedansvaret for at dyrene trives og blir store og feite – spesielt oksene våre. Alle dyrene må også klippes og børstes jevnlig når de står inne på vinteren. Tolv av kuene er drektige, så i mai og juni kommer det mange kalver til verden på gården. Det blir en spennende tid…… Men ennå er det noen måneder til våren er i anmarsj, og frem til det må kyrne våre tilbringe dagene inne i fjøset og drømme om grønt gress.

Ha en ku-l dag!

Velkommen!

Ja, da var det gjort……… Jeg er en blogger. Eldstemann mener at bloggen er min 40-års krise, men jeg kan forsikre dere om at jeg ikke skal være en rosa-blogger. Tvert imot, dette er en usminket blogg som forteller om livet på landet, på en gård i Gjerpensdalen i Skien.

Ideen til bloggen fikk jeg da jeg meldte meg inn i Norges Bondelag. Informasjonsbrosjyren jeg fikk fortalte mye om norsk landbruk og norsk landbrukspolitikk som jeg ikke var klar over; bl.a. at i Norge produserer vi under halvparten av det vi spiser. Vi blir flere nordmenn, og da må vi produsere mer mat! Og på de siste 20 årene har Norge bygd ned et produksjonsareal som tilsvarer 300 millioner brød årlig i all fremtid!!!

Det ble noen tankevekkere mens jeg satt og leste, og jeg tenkte at jeg må få frem for folk hvor viktig bonden er for Norge. Jeg håper å kunne videreformidle kunnskap om bondeyrket til dere gjennom denne siden – bøndene i landet vårt driver en viktig forvaltning av fremtiden og landets ressurser. Samtidig vil jeg vise dere mange bilder og fortelle om hverdagslivet på gården vår; om livsstil, dyr, tradisjoner, skogbruk, hage, mat og mye annet spennende.

Gården vår ligger nord i Skien. Jeg er født og oppvokst på Sem, og min mann og jeg overtok gården i desember 2013 da jeg er odelsjente. Vi bygde kårbolig på tomta i 1996, og har siden den gangen forberedt oss på å drive og leve av gården. Som bønder er vi ganske «ferske i gamet» – vi prøver og feiler – men heldigvis har vi god hjelp av gårdsgutten vår, min far, som bor i hovedhuset på gården. Vi har også tre gode hjelpere i de flotte guttene våre på 10, 12 og 16 år. Sammen er det vi som driver gården Sem Midtre i Skien. Jeg gleder meg til å fortelle dere mer om hvordan livet på landet er.

Dere kan også følge meg på Facebook og Instagram.

Velkommen til bloggen min.

Kalven Maia

«Maia» født i mai 2014

Rundballer

«Traktoregg»

Kornhøsting

Tresking av korn i 2014