Traktoren, ja.

En beskrivelse av livet på Sem etter at traktoren ble tatt i bruk – en historie fra «gamle dager» fra min tante:

Etter krigen dro fremdeles hestene bonden etter plogen, harva, såmaskinen, slåmaskinen, opptageren og ve’a-lasset. Hesten dro vognen til fant og fintfolk, sånn var’e bare…Unntatt nabo’n. HAN hadde traktor. Rød, vel den hadde vært rød, det var tydelig. Den hadde hjul av reint jern. Store bakhjul, små foran. Den kjørte nabo’n fornøyd opp og ned forrene, opp og ned, fram og tilbake. Hestevendene gikk helt ned til veien, helst over…

Men en mørk kveld hørte vi en ny lyd utenfor kjøkkenvinduet. Der var en ny, grå-blank Ferguson med bakhjul så store som fjell; breie med markerte V’er. Forhjula var små med renner langsmed. Det var et vidunderlig syn. Onkelen vår, som brukte hver øre med fornuft, hadde kjøpt den, jeg trur fars andel var at han kjørte for onkel og seg selv. I hvert fall ble det traktor’n som ble hestekreftene, og hestene ble pensjonerte til hesteflokken i himmelen.

Fra denne kvelden ble det en ny levestil på gården. Det ble sjelden tid til en pause, det ble heft å ta seg tid, måtte rekke både seg sjøl og halve bøgda som sto på tur for å låne far til å kjøre «litt for de au»…… Onkel var jo først, så far, og så resten av Sneltvedt bønnane’. Det ble vel slitsomt det å få det gjort, men tidene krevde det. Større jorder, mer grøde.

Traktoren hadde lys, så han kunne kjøre om kveldene, langt til natt om det krevdes, og det gjorde det! Mang en kveld sto mor i vinduet og skuet, «kommer han ikke snart»…Omsider kom han inn støl og støvete, men aldri hørte jeg han klage; bare på gikta og isjasen. Brukte ikke øreklokker den gangen, ingen skjul for vær og vind, bare på med en frakk tli; ørelappene ned hvis det blei for surt…… Sånn var’e bare.

Det var ofte at en kunne se traktoren dure i vei på en søndag, det var nærmest uhørt tidligere å arbe’ på en søndag…men vitsen om mannen som rasjonaliserte at det var bedre å sitte på høylasset og tenke på Gud, enn å sitte i kjærka og tenke på høyet var sitert ofte,…slik er vi jo, menneskene…

Åshild Pratt, mars 2014

Traktorer

Traktoren vi har på gården i dag.

John Deere 6130

Traktoren sjefsbonden kjøper neste gang??????

Sov du vesle spire ung.

Sjefsbonden pløyer i slutten av august 2014Visste du at deler av våronna på gården faktisk starter på høsten?! I begynnelsen av september var sjefsbonden ute på noen av jordene våre for å pløye, harve og så. Hva var det han sådde?

Jo, det var høstrug. Etter god jordbearbeiding, pløying og harving, sås frøene 2-4 cm ned i jorda. Allerede i slutten av september, kan vi se de første plantene spire. Rugen har et godt rotsystem, og dette gjør den til en hardfør plante. Skal man oppnå gode avlinger og utnytte potensialet i sorten, må gjødsling og jordarbeiding følges opp, og man må bruke gode arealer. Rugen dekker godt, og har stor evne til å konkurrere mot ugras (Kilde: Felleskjøpet).

Høstrugen i mars 2015Høstrugen spirer godt på jordene allerede – selv om det bare er midten av mars. Vi krysser fingrene for optimale vekstforhold dette året slik at vi i august kan høste inn mange tonn med rug.

Norge trenger bonden!

Rugåker i mars

Rugåkeren i mars 2015.

Rugåkeren ble tresket i begynnelsen av august 2014.

Hurra! Vi klarte det!

Stor glede da alt kornet var tresket – dagen etter kom nemlig regnværet……

 

Duften av barndomsminner

DSC01238

Kjenner du lukten av hjemmebakt brød? Når huset fylles med den lukten, dukker det opp mange gode barndomsminner hos meg.

Mamma bakte alltid brød. Da jeg var liten, husker jeg at jeg satt på benken og smuldret gjær oppi bakebollen. Jeg husker den grønne kanna med nesten en liter melk som sto ved siden av og skulle tempereres – melka kom selvsagt rett fra melketanken, ikke «kjøpe-melk» nei. Og jeg husker også at jeg fikk lov til å skru på kjøkkenmaskinen da alle ingrediensene var på plass.

Mammas gårdsbrød var kjent på hele Sem. Det beste vi visste var varmt brød med masse smør og sukker på, og selvfølgelig ble det delt ut til alle barna som var på besøk de dagene det var nybakt brød på gården. Ryktene sier også at da to gutter skulle søke sommerjobb hos bøndene i Gjerpensdalen, valgte de gården vår fordi der hadde de hørt at det ble servert så godt brød til lunsj.

Nå er det jeg som er brødbakeren i familien. Da mamma døde i fjor sommer, var dette en tradisjon jeg hadde lyst til å føre videre. Vi fikk skrevet ned en oppskrift med hovedingrediensene, men mamma tok alltid ting «på slump» – så søsteren min og jeg hadde en del mislykkede forsøk før vi endelig knakk «brødkoden» i høst. Nå baker jeg som regel 12 brød i uka – det er akkurat nok til sjefsbonden, odelsguttene, gårdsgutten og ei budeie.

I dag kommer familien min hjem til lukten av nybakte gårdsbrød – gode minner om mamma og mormor, barndomsminner for meg, og forhåpentligvis blir det gode barndomsminner for gutta som de kan tenke tilbake på når de blir voksne.

 

Velkommen til gards!

Faren min har alltid sagt; du kan bosette deg hvor hen du vil i verden, bare du ser Børsesjø – og slik har det blitt. Vi bygde kårbolig på gården i 1997, har bodd her siden, og selvsagt kommer vi til å bli boende på Sem.

20141203_124503

Utsikt til Børsesjø.

Gårdshistorien til Sem Midtre går helt tilbake til 1600-tallet, men da var det ikke vår slekt som eide stedet. Slekten vår kommer opprinnelig fra Sneltvedt, men min bestefar, Harald, overtok Sem Midtre etter broren sin i 1936. Harald og Aagot bodde på Sem med sine fire barn, tre jenter og en gutt hvorav min far var den yngste. På den tiden var det sønnene som hadde odelsretten, så derfor overtok faren min gården i 1971.

Sem Midtre består av innhus, fjøs, låve og stabbur som ble bygget på begynnelsen av 1900-tallet. I 1985 reiv vi det gamle fjøset og bygget nytt, og i 1994 bygget vi korntørke. Faren min bor i hovedhuset på gården, og vi bor i kårboligen som ligger 300 meter unna. Begge boligene ligger slik til at vi kan se ned til innsjøen Børsesjø hver eneste dag, og tenke på hvor heldige vi er som får bo i slike vakre og landlige omgivelser.

PS! Hvis du vil lese mer om stedet Sem Midtre eller andre gårder i Gjerpen, anbefaler jeg nettsiden til Gard Strøm, gamlegjerpen.no.

Kumatpakker – del 2

Håper at kunnskapen om «kumatpakker», «traktoregg» eller rundballer er formidlet videre siden sist, for nå kan du fylle på med mer informasjon. Historien ender jo ikke her……

Etter at rundballene har blitt samlet sammen med traktoren og lagt til lagring utendørs på jordet – så blir de ikke liggende der hele vinteren.

I dag vil jeg vise dere en bildeserie om hvordan «kumatpakkene» blir fraktet fra lagringsplassen og inn til glade og fornøyde dyr i fjøset – rundballens vei fra jordet til fôrbrettet.

20140614_142050

Haugevis med rundballer lagres på jordet om høsten.

DSC01517

Sjefsbonden kjører inn en og en rundball på låven.

DSC01519

Dette krever presisjon…

DSC01521

Fôret legges i en rundballkutter.

DSC01528

Fôret kuttes opp og faller ned i fôrsentralen.

DSC01501

Fra fôrsentralen deles fôret ut.

DSC01414

Sultne, men fornøyde kuer koser seg med frokosten. 🙂

PS! Du kan følge «Livet på landet» på Instagram også. Her legger jeg ut bilder nesten daglig – se link øverst på siden.

Kumatpakker – del 1

20140614_142050

«Reven og den retthalede Grisungen hjalp Kua med vintermaten. Når det kom snø, gikk det ikke an for Kua å finne mat på bakken lenger, så da måtte hun ha kumatpakker. De lå som store egg på jordet. Reven dro plasten rundt en diger ball med gras og teipet godt igjen………. Nede på sletta sto Kua og snuste på en av matpakkene. Akkurat den matpakka var fylt med deilig kløver. Den skulle ikke åpnes før på julaften, derfor hadde Kua lagt den litt til side………. Kua så fornøyd bort på matlageret sitt. Åtte store porsjoner med grøntfôr, det burde holde til våren kom.» (Utdrag fra boken «Kumatpakkene» av Bjørn F. Rørvik)

Det er ikke akkurat slik det foregår, men å lage «kumatpakker», «traktoregg» eller rundballer som det egentlig heter, krever riktig timing og mye jobb. Vi slår som regel graset første gang i begynnelsen av juni. For å få best mulig kvalitet, skal graset slås ved «begynnende skyting» – det vil si når graset «blomstrer». Prosessen som starter da er lang; først skal graset slåes med slåmaskin, deretter vendes og legges i rader med en strenglegger før det rulles sammen til rundballer med en rundballpresse. Til slutt pakkes hver rundball inn i 6-8 lag med plast slik at plastpakningen blir lufttett. Etter dette samles rundballene inn med traktor og lagres utendørs hele vinteren. Til slutt tar vi fôrprøver av rundballene. Fôrprøvene sendes inn til analyse av næringsstoffene slik at vi vet hvilke dyr som skal fôres med hvilke rundballer.

Dette var en forenklet versjon av prosessen fra gras til rundballe, men nå vet du litt mer om hvor mye jobb det er for bonden å høste fôr til dyrene. Kunnskapen kan du videreformidle til andre neste gang du kjører forbi et jorde med «kumatpakker» – og kanskje det er julematen til Dagros som ligger i en av rundballene du kjører forbi?

Vårtur i skogen.

En av de første dagene i mars gikk jeg en liten tur i skogområdet bak huset vårt for å lete etter de første vårtegnene. Fuglene sang, sola skinte fra klar blå himmel og den varmet godt i ansiktet. Stien var full av is, og på skyggesiden lå det fortsatt noe snø, men midt inne i skogen var det bart og fint å gå. En deilig halvtime med stillhet og natur.

Det var relativt beskjedent med vårtegn, men på en av de mest solrike plassene fant jeg en maurtue full av ivrige maur. Et annet sted sto det et tre med greiner fulle av bittesmå knopper som strakk seg opp mot solen.

Våren er i anmarsj!

Lengter etter våren.

20140308_164131Jeg er definitivt et vårmenneske. Ja, jeg liker vinteren også, når det er passe kaldt og passe med snø. Akkurat nå er det verken passe kaldt eller snø, så da kan våren gjerne komme.

Det er nok flere bønder enn jeg som lengter etter å komme i gang med våronna; bearbeide jorda og så gress, korn eller grønnsaker. Mat må produseres der jorda er. Du kan flytte på en fabrikk, men du kan ikke flytte på et jorde. I Norge er kun 3 prosent av landet jordbruksareal. Hvert år siden 1993 har 10.000 dekar dyrket jord og over 6.000 dekar dyrkbar mark blitt omdisponert til andre formål enn matproduksjon, slik som bolig, næring og samferdsel. Jeg synes det er en skremmende utvikling! Er vi villige til å ofre mer jordbruksareal slik at kulturlandskap, biologisk mangfold, spredt bosetting, arbeidsplasser og matsikkerhet går tapt for fremtidens generasjoner? Norge trenger bonden – både på våren og resten av året! (Kilde: Norges Bondelag)

20140414_145822Kanskje det er det at jeg er født og oppvokst på en gård som gjør meg til et vårmenneske; jeg elsker aktiviteten på jordene fra morgen til kveld, høre den jevne traktorduren helt til mørket faller på, lukten av (kontrollert) gressbrann, se gresset blir grønnere og grønnere fra uke til uke, finne den første hestehoven, høre bekken klukke og sitte på trappa om kveldene og lytte til fuglekvitter.

Mens jeg venter på at den siste snøen skal falle og at isen skal smelte, slik at våren kan komme for fullt, gleder jeg meg over sola som varmer og dagene som blir lysere og lengre.

Ønsker dere alle en god start på våren.