Jonas og Mowgli på nye eventyr

To gode venner

Historien om Mowgli og Jonas fortsetter – denne gangen er de ute på nye eventyr sammen med NRK.

Jonas og Mowgli blir filmet

Onsdag formiddag fikk jeg en henvendelse fra NRK Telemark som hadde lest historien om den foreldreløse kalven på bloggen min. De syntes historien var veldig koselig, og ønsket å lage en reportasje om Jonas og Mowgli.

Jonas var på skolen da Stian fra NRK Telemark ringte, men jeg tok sjansen på at han hadde lyst til å komme på tv. Og det hadde han! Rett etter skoletid skiftet han til fjøstøy, blandet opp melk til Mowgli, og var klar for rollen som skuespiller med en gang.

Det var veldig varmt denne dagen, så Mowgli var litt trøtt i starten. Han er jo heller ikke vant til å få melk midt på dagen, men da han hørte stemmen til Jonas, tok det ikke så lang tid før han var i farta. Det ble en koselig reportasje om to gode venner.

Tusen takk til Stian Wåsjø Simonsen fra NRK Telemark for flott innslag.

Reportasjen kan du se her: http://www.nrk.no/telemark/jonas-er-mowglis-baloo-1.12382051

Jonas og Mowgli

Foto: Stian Wåsjø Simonsen, NRK

Hva skal barnet hete?

Dagros, Litago, Rosa, Stjerna, Fagros og Svarta er blant de mest brukte ku-navnene i Norge. I følge Tine er det nesten 3.000 kuer i Norge som heter Dagros.

Denne våren venter vi 12 kalver på gården vår – hittil har det kommet ni, 5 jenter og 4 gutter. Vanligvis får kalven navn på samme forbokstav som moren, og den tradisjonen skal vi følge – men ingen av kalvene våre skal hete verken Litago eller Stjerna. Det er jo litt kjedelig med navn som alle andre har…..

Mine gode klubbvenninner kom med et tips som vi går for denne våren; de syntes vi burde ha et tema som går igjen på alle navnene hvert år. I år har vi bestemt at temaet er «Disney» – så på Sem skal alle kalvene som blir født i 2015, få et navn etter en kjent Disney-karakter.

I år blir Dagros byttet ut med Mowgli, Snehvit, Askepott, Simba – kalvenes konge og Bambi.

Simba

Simba – kalvenes konge. Vår førstefødte kalv, og «kongen» i gjengen.

Mowgli

Mowgli – kalven som mistet moren sin under fødselen, og som har fått sin egen «Baloo»

Snehvit

Snehvit – hvit som sne. Hvitere kan ikke en kalv kan være.

Askepott

Askepott – kanskje ikke like elegant, men hadde vi fått en Snehvit, så måtte vi også ha med Askepott.

Bambi

Bambi – den minste av kalvene og fortsatt litt ustø på beina.

Mowgli – historien om en foreldreløs kalv

Mowgli

Alle har vel hørt historien om Mowgli, den foreldreløse gutten som vokste opp i jungelen sammen med sin venn, bjørnen Baloo. Vår Mowgli, en stor oksekalv, ble født tidlig på morgenen, 19. mai. Moren fikk dessverre store, indre skader og måtte nødslaktes samme morgen. Hva skjedde med Mowgli da?

Heldigvis hadde vi råmelk i fryseren. Råmelka som kalvene skal ha de første dagene etter at de har blitt født, har et høyt proteininnhold, inneholder store mengder antistoffer og er veldig næringsrik. Flaske ble gitt, og lille Mowgli fikk i seg de viktige literne med råmelk.

Siden vi hadde fått kalv nummer en bare noen timer tidligere, prøvde vi å legge Mowgli bort til denne kua, med et lite håp om at hun ville adoptere han. Slik gikk det dessverre ikke….. Sjefsbonden ringte rundt til bøndene i bygda – og heldigvis var det noen som hadde råmelk å gi bort, slik at den nyfødte kalven vår fikk i seg de viktige næringsstoffene sine første levedager.

Det er mange ting man skal lære som kalv, og når man ikke har moren sin i nærheten, må jo noen andre trå til. Tenåringen i huset har nå blitt «foster-far». Vi har snakket mye om at det er et stort ansvar å ta vare på en kalv. Dette er ikke en lek der man ikke gidder å gi mat en dag fordi det regner, eller man heller vil være sammen med venner. Jonas er en fornuftig tenåring som har sagt at han vil ta det ansvaret – selvfølgelig med hjelp og veiledning fra sjefsbonden og budeia. Til nå har Jonas lært Mowgli at han ikke må gå på strømtråden, han følger Mowgli tilbake til kuflokken etter hvert måltid og hver morgen og kveld er han ute og gir 3 liter med melkeerstatning. Bare Mowgli hører stemmen til Jonas, rauter han og kommer løpende til grinda.

Heldigvis er ikke vår Mowgli alene i en jungel, men han er litt alene på jordet…… Vi har allikevel sett det siste døgnet at han har begynte å følge etter flokken når de flytter på seg, og han har også blitt «kompis» med en av de andre nyfødte kalvene. Det er en god utvikling. Føler han seg derimot litt ensom og forlatt, så rauter Mowgli høyt etter sin egen Baloo – og Jonas er der for han. Et unikt vennskap mellom en tenåring og en nyfødt kalv.

Nyfødt kalv

Tid for mat

Kos i vårsola

Mowgli

Der Jonas går, følger Mowgli etter

Tid for mat igjen

Det er godt å sutte på fingrene

Velkommen til verden!

12 timer gammel

Endelig kom den første kalven…… Nå har vi gått og ventet spente i mange dager, spesielt gårdsguttene. Men i går kveld kom årets første kalv til verden.

Vi merket tidlig på kvelden at nummer 1210 var kalvesyk. Hun gikk rundt alene og sturet, og etter hvert så vi flere tegn på at kalvingen hadde startet. Ting gikk allikevel litt for seint, og vi skjønte at kua måtte ha litt hjelp. Nærmere midnatt fikk vi henne inn i fjøset, og der dro pappa og Vidar ut en stor fin oksekalv. Kua og kalven ble sluppet ut igjen på jordet, og det tok ikke lang tid før den var på beina og drakk god og næringsrik råmelk fra moren sin.

Velkommen til verden og velkommen til Sem.

Titt tei!

Mor og sønn

Her var det godt å ligge

Hei på deg!

Bæ, bæ lille lam

Sola skinner og det glitrer på vannet når vi kjører oppover dalen. Det renner godt i elva etter flere dager med regnvær, den lysegrønne fargen fra bladverket på trærne skinner mot oss, og på jordene har både gress og korn begynt å spire. Vi er på vei til Oppdalen i Siljan. Etter ca. 20 minutters kjøretur hjemmefra, ser vi en flott gård som ligger på en bakketopp med nydelig utsikt utover hele dalen. Vi skal på gårdsbesøk – til Odd og Karin som har drevet med sauer i over 30 år.

To gode venner

Ute på tunet møter Odd oss, men det er ikke så lenge gårdsguttene har tid til å prate før de vil inn i sauefjøset for å hilse på lammene. Og det tar heller ikke så mange minuttene før spørsmålet kommer for første gang: Ååå, kan ikke vi ta med oss noen lam hjem da? Hvor mange lam får vi plass til i bilen? Bare to stykker – vi lover å passe godt på dem!

Lammeperioden er over for i år. 300 lam har Odd tatt imot på gården sin denne våren, og de fleste er allerede ut på beite. Inne i fjøset går de lammene som ble født sist, og «overskuddslammene», d.v.s. lammene som av ulike årsaker ikke får melk av moren sin. Disse lammene får tåteflaske med melkeerstatning, eller de blir adoptert av andre sauer.

Lammingen startet i midten av april, og i fire uker er det intens arbeid på gården fra morgen til kveld – bonden bor mer eller mindre i fjøset denne perioden. De fleste sauene klarer å føde på egenhånd, men noen ganger trengs det en hjelpende hånd, og da må man være der når det skjer. På en dag kom det 61 lam! 61lam!!!!

Nå skal snart alle sauene og lammene til Odd og Karin på sommerbeite til Fyresdal. Vi ønsker alle 450 en god sommerferie på fjellet – eller blir det bare 448 som reiser? Syntes jeg hørte breking fra bagasjerommet……..

Denne var søt

Denne var kjempe søt!

Jeg vil sutte på tommelen din!

Jeg vil sutte på tommelen din!

Nei, brillene er morsommere!

Nei, vent! Brillene var jo mye morsommere!

Skal vi være venner?

Skal vi være venner?

Melk på tåteflaske er godt

Melk på tåteflaske er godt.

En av gangen.....

En av gangen! Dere må vente på tur!

Moro i sauefjøset

Tusen takk for en morsom og koselig dag i sauefjøset!

 

Det spirer og gror i Gjerpensdalen

Hveten spirer

Har du lagt merke til at grønnfargen i naturen er annerledes nå enn på sommeren? Hvis du ser godt etter, så ser du at både trærne og gresset har en mer intens, lysegrønn farge som er spesiell for våren. En nydelig farge.

Gresset vokser og blir grønt her på gården. Kuene stortrives ute med frisk mat, og det ser også bra ut på jordene der vi skal ta slåtten senere i sommer. Hveten har akkurat spiret, og det grønnes nedover åkrene mot Børsesjø. Det er moro for bonden og se at alt arbeidet som ble lagt ned for noen uker siden, gir resultater. Det har kommet en del nedbør her i Gjerpensdalen de siste ukene, og det har vært bra for avlingen. Nå trenger vi en periode med varme for å få best mulige vekstforhold fremover.

Grønne enger

Grønt gress er godt

Hveteåker

Det spirer og gror i heimen også…….. Alle tre gårdsguttene er født på våren, så nå har gutta våre blitt 17 år, 13 år og snart 11 år. Etter at gjerdejobben var gjennomført, har de ikke hatt så mange oppgaver på gården. Nå er det bare fotball, fotball og fotball – men får de litt ledig tid, har de noen sekker med ved som skal pakkes. Og snart skal de også ut i skogen for å plante nye granplanter på et av hogstfeltene våre.

Gårdsguttene

Hei og hopp!

PS! Ellers går vi og venter og venter på den første kalven. Vi krysset fingrene for at den kom i helga, for da hadde det blitt en fin bursdagsgave for en av gårdsguttene, men den gang ei…….. Håper jeg snart kan dele et nytt blogginnlegg med dere med bilder av en nyfødt kalv.

Hører du bonden kaller høyt over jordet?

Hveteåker

Årets jordbruksoppgjør er godt i gang; bondeorganisasjonene har levert inn kravet fra bøndene, og regjeringen har kommet med et skambud tilbake. Hvis politikerne virkelig mener at de vil satse på norsk landbruk og øke matproduksjonen her i landet, må de komme med et bedre tilbud!

Det finnes mange måter å vise sin misnøye på, men jeg synes pikekoret IVAR og Alvdal Bondelag har laget kreative, positive, sporty og informative musikkvideoer. Det er absolutt verdt å bruke noen minutter på disse!

Begge videoene har klart et budskap til politikerne: Norge trenger bonden!

2015-05-11_183319

KLIKK HER! https://www.youtube.com/watch?v=2441opW8MLE

2015-05-11_183217

KLIKK HER! http://www.bondebladet.no/nyhet/sjekk-den-spreke-aksjonsvideoen/

Hva skjedde på gården 8.mai 1945?

FLAGGET PÅ LOFTET

Ute i hagen på gården sto det en flaggstang, men under krigen var det ikke lov til å flagge med det fine flagget vårt, så den stod tom i 5 lange år. De fleste nabogårdene rundt oss hadde flaggstenger, men ikke noe flagg.

Innhuset på gården ble bygd om akkurat da krigen brøyt ut, så det var jo mye nytt på Sem. Loftet blei ett oppbevaringssted, og det var en hylle under skråtaket der flagget ble gjemt. Åshild, lillesøsteren min og jeg var alltid spente på å se flagget, men vi ble advart mot å ta det ut, eller i det hele tatt la noen få vite hvor flagget var. Så vi lot det være i fred.

Den 8.mai 1945 var en strålende solskinnsdag. Vi hadde ikke radio på Sem før etter krigen, men alle visste at NORGE VAR FRITT! Nyhetene ble spredd som ild i tørt gress. Selv vi ungene ble elleville uten virkelig å forstå riktig alt sammen.

3 fine jenter

Vi samlet oss ute i hagen alle sammen. Far hadde gått på loftet for å hente flagget, og det var nesten som en andakt. Vi fulgte etter han ned til flaggstanga, og stod og så på hvordan han knyttet snorene sammen, og sakte men sikkert ble flagget heist, opp – opp, til det kom til toppen. Der hang det rett ned i et sekund, og så kom det liksom en liten bris og beveget flagget til det begynte å vaie litt fram og tilbake.

Så begynte vi å se etter hva som hendte på nabogårdene. Det første flagget vi så var hos naboen, så kom flaggene oppe på Grini og flere steder over Grinihaugen, og vi kunne se glimt av mange flagg i rødt, hvitt og blått opp mot Gjerpen kirke. Vi kunne liksom ikke rive oss løs fra opplevelsen. Vi begynte å gå tilbake til huset, men måtte snu oss mange ganger for å se på flagget som vinket til oss i solen.

Dagen tok liksom ikke slutt. Det var en ting etter den andre, alt med latter og godlynte utrop. Det var en ny fred og forventning i hjerte og sinn.

På ettermiddagen kom vi barna sammen med de andre barna på Sem. Naboen vår, Helge, hadde en Chevrolet varevogn som hadde stått i vognskjulet i alle disse årene. Den ble kjørt ut i gården og vasket og polert. Han hadde en tilhenger med høye grinder på. Den ble sopet og vasket ren. Helges yngste bror hjalp til med å dekorere bilen og tilhengeren. Store bjørkekvister ble kuttet ned og spikret på de høye grindene på tilhengeren, og den ble også dekorert med mindre flagg. Hvor kom de fra alle disse tingene som hadde blitt gjemt i fem år? Alle ville hjelpe til, og omsider var tilhengeren så fin og pyntet, nesten som en brud.

Helge og kona, Signy hadde invitert alle som ville bli med, på en kjøretur rundt i grenda etter melketid. Mor, Åshild og de mindre barna satt inne i bilen med Helge og Signy, mens vi større var ute på tilhengeren. Det var så mange mennesker rundt oss at det blir vanskelig å huske navn og slikt etter så mange år.

Så begynte turen med mye skrik og skrål: Hurra for Norge! Vi er fri! Vi er fri! Hurra, hurra, hurra! Så sang vi nasjonalsangen om igjen og om igjen! Det tok ikke slutt. Det var Norges frihetsdag som ble feiret! Det måtte bli feiret!

Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem…….

Med ønske om en riktig god frigjøringsdag!

Vesla, mai 2015

Tusen takk til tante Anne for en innholdsrik beskrivelse av frigjøringsdagen 1945.

Innlegget ble også publisert i 2015.

Norges flagg

Ut i det fri!

Deilig med grønt gress

Etter mange måneder inne i fjøset, tror jeg kuene syntes det var godt å komme ut i solskinn, vårluft og ikke minst til friskt, grønt gress!

Dyrene våre står inne i fjøset fra midten av oktober til begynnelsen av mai. Noen steder i landet har dyrene anledning til å gå ute hele året, men da har de alltid et sted de kan trekke inn når det er surt og kaldt. Vi har et relativt gammelt fjøs, og har ikke den muligheten. Når høsten og kulda kommer, må kuene inn i hver sin bås – og der står de varmt og godt til det er på tide å slippe de ut igjen.

Det ble ikke så mye hopp og sprett på kuslippet i dag. Dyrene som kom ut nå, skal kalve i løpet av noen uker. Med en nesten fullvoksen kalv i magen, kan man ikke tillate seg så mange sprell. Men – å tusle rundt på jordet med grønt gress – det satt de stor pris på.

På vei ut av fjøset

Vi må finne ut hvem som er sjefen

Og så må vi teste ut drikkekaret

Deilig med grønt gress

Dette smakte godt

Hermegåsa

Nam, nam

Grønt gress er godt