Du grønne glitrende tre!

DSC07295

Det daler store hvite filler ned fra himmelen, kulda biter i røde kinn og det knitrer under skoene våre der vi tråkker ned i snøen…..

Det var alltid snø på lille julaften da jeg var barn. Jeg husker at vi trampet oss vei i snøen opp i skogen for å hente det perfekte juletreet. Det å hente juletre i egen skog er en tradisjon vi har hatt i mange år.

Vi drar ut på formiddagen på lille julaften. I år er det dessverre ikke snø, men det stopper ikke oss. Pappa kjører traktor. I skuffen på traktoren ligger sag, øks og en sekk med ved. Inne på traktoren får alltid den yngste lov til å sitte, mens vi andre går etter opp til juletrefeltet vårt.  Pappa og gutta fyrer opp bålet, mens jeg starter jakten på det perfekte juletreet. Noen ganger tar det laaang tid før vi jeg finner et tre jeg vil ha. Undertegnede er definitivt en perfeksjonist, og treet skal helst være både tett og ha symmetriske greiner fra topp til tå.

DSC07305

Passer dette?

Slike trær finnes det derimot ikke så mange av, og på gården hos oss gjelder også følgende regel: for å få best mulig tilvekst og fine hogstfelt i skogen, så bør vi ikke ta et tre som står helt alene. Juletreet vi skal felle, bør stå nær et annet grantre. Et tre som står helt alene, vil vokse opp og bli en stor gran. Hvis to trær står tett sammen, klarer ikke begge trærne vokse opp til fullvoksne grantrær – og det er derfor bedre å velge et tre som står inntil et annet.

Da pappa var liten, hendte det at bestefaren min boret hull og satt inn ekstra greiner i juletreet der det var litt tynt. Det har ikke vi gjort ennå, men det er noen år vi har fått et «hjørne-tre» fordi et tre som vokser inntil et annet, ikke har tett med greiner hele veien rundt.

DSC07310

Juletre til bestemor og bestefar

Når det perfekte treet er funnet, har bålet blitt så stort at det er på tide å grille og steke. Familiens spesialitet er elgkjøtt eller oksekjøtt som er skåret i strimler og krydret – dette stekes i panna i noen minutter og nytes som snacks. I tillegg steker vi både poteter, bacon og løk og selvfølgelig grillpølser fra Gilde.

DSC07348

Bål i skogen må vi ha

Etter noen timer i skogen, er det på tide å legge juletreet i skuffen og vende nesa hjemover. Nå skal det pyntes til julefest i stue og i fjøs.

DSC07318

Gårdsguttene

 

DSC07315

Odelsgutten sager ned årets juletre

 

DSC07319

«Timber!»

 

DSC07323

 

DSC07331

Årets juletre er i boks!

 

DSC07337

Nå er det tid for mat

 

DSC07346

Oksekjøtt, bacon og poteter

 

DSC07378

På vei hjem

 

DSC07402

Ikke helt symmetrisk, men perfekt allikevel; du grønne glitrende tre

 

 

Fjøsnissen

DSC07137

Fjøsnissen?

Ei ku som er løs i fjøset, ei dør som er lukket igjen, lyden av skritt på låvebrua, et vindu som står åpent, kraftfor som er spist opp…… Er det fjøsnissen?

I desember skjedde det alltid litt «rare ting» i fjøset, fortalte både bestefaren min og faren min; det var f.eks. alltid ei ku som kom seg løs i dagene før julaften. Vi lærte tidlig at fjøsnissen må ha god mat og pleie for at han ikke skal gjøre spikk, så på julaften går vi alltid opp på låven med julegrøt. Og grøten, ja, den er borte etter et par dager…….

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nissen har fått grøt (2008)

I norsk tradisjon overtok nissen for den norrøne gardvorden som var en vette som passet på gården og dyrene på gården. Andre navn på nissen kunne være «tuft», «tuftekall», «tomt», «gardsbonde», «godbonde», «haugebonde», «gardrud», «rudkall» eller «rundbonde». Nissen var ikke større enn et barn. Han hadde langt skjegg og gikk i grå klær og rød topplue. Noen trodde at nissen hadde overnaturlige evner, og at den røde toppluen var grå innvendig. Hvis nissen vrengte lua, så det grå var ut, ble han usynlig!

Alle gårder med respekt for seg selv hadde en fjøsnisse. Hvis man ikke stelte godt med nisser og dyr i jula, var det stor sjanse for at nissen hevnet seg i form av ulike spikk; slapp dyrene løs, flettet halen på hesten eller skremte budeia. Men hvis fjøsnissen fikk godt stell, så var han snill og hjelpsom. Derfor er det en gammel skikk at man setter ut grøt, kaker og godt drikke på låven julekvelden.

 Kilder: «Året rundt», Lesebok for barneskolen og Wikipedia.

DSC07168

Dette var skummelt. Hvem har vært her?

 

DSC07170

Jeg står her borte og kikker jeg…

 

DSC07157

Dette var spennende! Jeg tror jeg vil lukte litt…

 

DSC07176

Det lukter rart….

 

DSC07163

Hva kan det være?

På gården vår har vi vår egen lille nisse, Nikolai. Nikolai (som er en form av Nikolaus) har navnedag 6.desember, og 6.desember er Nikolausdagen. St.Nikolaus var en biskop som levde i Lilleasia på 300-tallet. Det går mange legender om Nikolaus, men alle forteller om en snill mann som ga bort gaver til andre – altså forløperen til julenissen.

Hipp hurra for Nikolaus, Nikolai og fjøsnissen.

DSC07142

Vår egen lille fjøsnisse – Nikolai