FLAGGET PÅ LOFTET

Ute i hagen på gården sto det en flaggstang, men under krigen var det ikke lov til å flagge med det fine flagget vårt, så den stod tom i 5 lange år. De fleste nabogårdene rundt oss hadde flaggstenger, men ikke noe flagg.

Innhuset på gården ble bygd om akkurat da krigen brøyt ut, så det var jo mye nytt på Sem. Loftet blei ett oppbevaringssted, og det var en hylle under skråtaket der flagget ble gjemt. Åshild, lillesøsteren min og jeg var alltid spente på å se flagget, men vi ble advart mot å ta det ut, eller i det hele tatt la noen få vite hvor flagget var. Så vi lot det være i fred.

Den 8.mai 1945 var en strålende solskinnsdag. Vi hadde ikke radio på Sem før etter krigen, men alle visste at NORGE VAR FRITT! Nyhetene ble spredd som ild i tørt gress. Selv vi ungene ble elleville uten virkelig å forstå riktig alt sammen.

Vi samlet oss ute i hagen alle sammen. Far hadde gått på loftet for å hente flagget, og det var nesten som en andakt. Vi fulgte etter han ned til flaggstanga, og stod og så på hvordan han knyttet snorene sammen, og sakte men sikkert ble flagget heist, opp – opp, til det kom til toppen. Der hang det rett ned i et sekund, og så kom det liksom en liten bris og beveget flagget til det begynte å vaie litt fram og tilbake.

Så begynte vi å se etter hva som hendte på nabogårdene. Det første flagget vi så var hos naboen, så kom flaggene oppe på Grini og flere steder over Grinihaugen, og vi kunne se glimt av mange flagg i rødt, hvitt og blått opp mot Gjerpen kirke. Vi kunne liksom ikke rive oss løs fra opplevelsen. Vi begynte å gå tilbake til huset, men måtte snu oss mange ganger for å se på flagget som vinket til oss i solen.

Dagen tok liksom ikke slutt. Det var en ting etter den andre, alt med latter og godlynte utrop. Det var en ny fred og forventning i hjerte og sinn.

På ettermiddagen kom vi barna sammen med de andre barna på Sem. Naboen vår, Helge, hadde en Chevrolet varevogn som hadde stått i vognskjulet i alle disse årene. Den ble kjørt ut i gården og vasket og polert. Han hadde en tilhenger med høye grinder på. Den ble sopet og vasket ren. Helges yngste bror hjalp til med å dekorere bilen og tilhengeren. Store bjørkekvister ble kuttet ned og spikret på de høye grindene på tilhengeren, og den ble også dekorert med mindre flagg. Hvor kom de fra alle disse tingene som hadde blitt gjemt i fem år? Alle ville hjelpe til, og omsider var tilhengeren så fin og pyntet, nesten som en brud.

Helge og kona, Signy hadde invitert alle som ville bli med, på en kjøretur rundt i grenda etter melketid. Mor, Åshild og de mindre barna satt inne i bilen med Helge og Signy, mens vi større var ute på tilhengeren. Det var så mange mennesker rundt oss at det blir vanskelig å huske navn og slikt etter så mange år.

Så begynte turen med mye skrik og skrål: Hurra for Norge! Vi er fri! Vi er fri! Hurra, hurra, hurra! Så sang vi nasjonalsangen om igjen og om igjen! Det tok ikke slutt. Det var Norges frihetsdag som ble feiret! Det måtte bli feiret!

Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem…….

Med ønske om en riktig god frigjøringsdag!

Vesla, mai 2015

Tusen takk til tante Anne for en innholdsrik beskrivelse av frigjøringsdagen 1945.

Innlegget ble også publisert i 2015.