300.000 sommergjester

Bikubene

Her på landet er vi så heldige at vi har hatt sommergjester i år – faktisk 300.000 gjester. Litt mange å lage mat til, spør du? Nei, ikke så lenge det er nektar de er ute etter.

I midten av juni kom Birger Moland (onkelen til sjefsbonden) kjørende med seks bikuber og mange tusen bier – for i hver bikube bor det mellom 50-60.000 bier. Bikubene ble fraktet fra Drangedal, og de skulle stå på eiendommen vår store deler av sommeren. I Gjerpensdalen er det er veldig mye villbringebær, og det blir det god honning av.

Biene har vært veldig aktive denne våren. En bie kan klare å ta med seg 70 mg nektar på en tur. Da må den først ha vært innom 1.000 blomster. På en dag kan en bie klare 13-14 slike turer. Etter en måneds tid kom Birger tilbake for å hente honningen, og da var det mellom 20-30 kg honning i hver kasse. Bilen ble fylt med mange rammer som han tok med seg tilbake til Drangedal. Der skulle rammene slynges, og ut kommer det da flytende honning.

Det har vært spennende å følge med på aktiviteten i bikubene disse dagene. Jeg skjønner godt at uttrykket «flittig som en bie» har oppstått….. Jeg håper dagene i Gjerpensdalene har gitt mange kilo med honning som du og jeg kan ha på maten når høsten og vinteren kommer.

Fakta om bier og bikuber

I en bikube er det opp til 50-60 000 bier om sommeren. Et bisamfunn består av en dronning, noen hundre hannbier (droner) og mange tusen arbeidsbier. Alle biene har sin spesielle oppgave i dette fascinerende samfunnet. Ved kubeinngangen holder vaktbiene til, og passer på at ingen uvedkommende kommer inn. Dronningens hovedoppgave er å legge egg, mens dronene tar seg av befruktningen av de unge dronningene. Arbeidsbiene har mange og varierende oppgaver avhengig av alder og behov i kuben, og oppgavene blir delt etter et nøyaktig system. Renhold, fôring av yngel, voksproduksjon, vakthold og innsamling av honning og pollen står på programmet.

Bienes innsats som honningsamlere er godt kjent. Visste du at biene må besøke over 20 millioner blomster – eller ta over 60.000 flyturer for å produsere 1 kg honning?

Biene finner nektar i blomstene som de omdanner til honning ved å tilsette enzymer og redusere vanninnholdet. Bikubene inneholder løse trerammer som biene kan bygge vokstavlene inne i. Rammene kan tas ut av kuben, uten å skade bisamfunnet. Tavlene med modnet honning slynges ved hjelp av en spesialkonstruert sentrifuge (slynge), og ut kommer flytende honning.

Frø, blomster, frukt og bær er avhengig av insektpollinering for å sette frø og frukt. Mangelfull pollinering gir nedsatte avlinger og dårligere kvalitet. Biene har to store fordeler framfor ville insekter: De forekommer i stort antall, og de holder seg til én og samme planteart under en flytur og så lenge denne blomstrer.

(Kilde: Norges Birøkterlag og Honningsentralen)

Biene på vei inn i bikubene

Villbringebærblomster

Birger har begynt å tømme en bikube

En tavle med honning

Honning

Honning fra Birger Moland

Du kan lese mer om bier og honning på:

http://www.norges-birokterlag.no

http://www.honning.no

Duften av barndomsminner

DSC01238

Kjenner du lukten av hjemmebakt brød? Når huset fylles med den lukten, dukker det opp mange gode barndomsminner hos meg.

Mamma bakte alltid brød. Da jeg var liten, husker jeg at jeg satt på benken og smuldret gjær oppi bakebollen. Jeg husker den grønne kanna med nesten en liter melk som sto ved siden av og skulle tempereres – melka kom selvsagt rett fra melketanken, ikke «kjøpe-melk» nei. Og jeg husker også at jeg fikk lov til å skru på kjøkkenmaskinen da alle ingrediensene var på plass.

Mammas gårdsbrød var kjent på hele Sem. Det beste vi visste var varmt brød med masse smør og sukker på, og selvfølgelig ble det delt ut til alle barna som var på besøk de dagene det var nybakt brød på gården. Ryktene sier også at da to gutter skulle søke sommerjobb hos bøndene i Gjerpensdalen, valgte de gården vår fordi der hadde de hørt at det ble servert så godt brød til lunsj.

Nå er det jeg som er brødbakeren i familien. Da mamma døde i fjor sommer, var dette en tradisjon jeg hadde lyst til å føre videre. Vi fikk skrevet ned en oppskrift med hovedingrediensene, men mamma tok alltid ting «på slump» – så søsteren min og jeg hadde en del mislykkede forsøk før vi endelig knakk «brødkoden» i høst. Nå baker jeg som regel 12 brød i uka – det er akkurat nok til sjefsbonden, odelsguttene, gårdsgutten og ei budeie.

I dag kommer familien min hjem til lukten av nybakte gårdsbrød – gode minner om mamma og mormor, barndomsminner for meg, og forhåpentligvis blir det gode barndomsminner for gutta som de kan tenke tilbake på når de blir voksne.