Lukten av vår!

DSC03589

«Bondens gull» må ut på jordene.

 

Ja, ja, jeg vet at du kanskje tenker; «Å nei, er det den tiden nå. Må de bøndene kjøre ut møkk akkurat i dag!» Like sikkert vårtegn som linerla og blåveisen, så har du også lukten av kumøkk. Og ja, jeg vet at det ikke lukter godt, men det er jo lukten av vår!

Hvis du bor i Gjerpensdalen eller i et annet landbruksområde, så anbefaler jeg deg ikke å henge ut tøy de nærmeste dagene. På denne årstiden må nemlig møkka ut på jordene. Husdyrgjødsel kalles «bondens gull». Den inneholder mange viktige næringsstoffer, og er en betydelig og viktig ressurs for bonden. Husdyrgjødsel spres tidlig i vekstsesongen slik at plantene får næringsstoffer når veksten er størst. For å få maksimalt utbytte av disse stoffene, pløyes møkka raskt ned i jorda. Altså; dette er gull verdt for bonden!

Neste gang du kjenner lukten av vår, så håper jeg at du tenker; så godt at bøndene er i gang med våronna! Nå gir husdyrgjødsla næring til jorda, plantene får gode vekstforhold og forbrukerne får trygg, norsk mat på bordet! Bondens gull gir grønne enger!

Norge trenger bonden!

DSC03576

Gjødselholken skal tømmes.

DSC03575

Gjødselvogna fylles opp.

DSC03613

Mange av jordene skal gjødsles.

DSC03601

Her skal det være beiteområde om noen måneder.

20170813_160421

Da kan kuene nyte grønt gress her, akkurat som de gjorde i fjor sommer.

DSC03596

Norge trenger bonden!

Gledelig jul fra alle på gården

dsc006531

Hele gjengen klare for juletrehogst

Snøen uteble i år, men julestemning ble det allikevel da vi skulle hente årets juletre i skogen i helga……

Vi stilte mannsterke opp lørdag morgen – både små og store var klare for årets juletrehenting. I år hadde vi til og med med oss en ekstra gjest; fetter Andrew fra USA hadde tatt turen til Sem for å bli med oss ut i skogen.

I traktorskuffen ligger det fulle sekker med nistemat, to store sekker med ved og selvfølgelig både øks og sag. Så da bærer det i vei til juletrefeltet slik det alltid har gjort med minstemann inne i traktoren sammen med bestefar, gutta i skuffen og vi andre tuslende etter.

dsc006561

Eldste og yngstmann kjører traktor

Arbeidsfordelingen når vi kommer frem er også helt klar: gutta lager bål mens undertegnede og lillesøster drar ut på leting etter det perfekte treet. Jeg har sett meg ut et tre på mine skogturer tidligere i høst, og heldigvis er gutta helt enige i valget mitt (De hadde nok ikke turt å si ifra hvis de mente noe annet….. For når budeia har plukket seg ut et juletre, så blir det sånn 😉 )

dsc006721

Nikolai hogger juletreet som skal stå på gården

dsc006751

Jonas finner juletre til bestemor og bestefar

Når trærne er felt, er det tid for kos rundt bålet. Her stekes det kortreist og lokal mat; biffsnadder av entrecote fra egen gård, godt krydret med bestefars spesialblanding. I tillegg har vi selvsagt Gilde grillpølser, en smakebit av julens kaker, kaffe og kakao.

dsc006931

Hele gjengen på juletrehogst

dsc006671

Kortreist mat på bålet

dsc007001

Kos og hygge i skogen

dsc006981

Fetter og kusine

Etter noen timer i skogen, legger vi årets juletrær i skuffen, og setter kursen for gården. Nå skal det pyntes til julefest i hus og låve.

Med ønske om en riktig god og fredfull jul 2016.

dsc006791

Å nei – ikke flere bilder nå!!!!

dsc006811

Greit – vi kan smile pent en gang til da 🙂

dsc007071

Traktorskuffen er full av flotte juletrær

dsc007061

Odelsgutten på vei hjem med årets juletre

Norge trenger bonden!

DSC00006

Vi er i gang!

Den siste uka med solskinn her i Skien var etterlengtet og gull verdt. Kornet har modnet, og med løfte om fortsatt noen solskinnsdager på yr.no, så slo vi til! Tresker ble bestilt, og sola fortsatte og skinne fra knall blå himmel.

Hvordan finner man ut når kornet bør treskes? Bortsett fra å følge med på været da….. Jo, det finnes et måleapparat som man fyller med korn for å finne ut hvor høy fuktighet det er i kornet. Dette tallet bør ligge så nærme 15 % som mulig. Denne uka målte kornet 20 %, og da er det en fordel å legge det inn på ei korntørke for å få tørket kornet ned før man leverer det. God kvalitet gjør at kornet blir til mat, og dårligere kvalitet gjør at kornet blir til dyrefôr – matkvalitet gir selvsagt bedre pris enn fôrkvalitet.

Treskeren har kjørt jevnt og trutt disse dagene, og godt over 100 mål har blitt tresket. Vi kom i mål – så på tørka vår ligger det nå mange tonn med korn som forhåpentligvis skal bli til mel som du kan bruke i baksten din. Bondens arbeid gir mat på bordet til mange mennesker. Norge trenger bonden!

DSC00010

Gylne åkrer i Gjerpensdalen

 

DSC09974

Åkeren er full av tunge kornaks

 

DSC00056

Kornet treskes

 

DSC00040

Halmen som blir igjen skal rulles opp til rundballer

 

DSC09968

Bonden kommer med ny henger som skal fylles opp

 

DSC00062

Hengeren fylles opp

 

DSC00063

Mange tonn med rug!

 

DSC00066

Full henger skal hentes og kjøres til tørka

 

 

DSC00084

Bonden kjører lasset inn på tørka

 

DSC00021

Kornet skal ligge på tørka noen dager før levering

 

DSC00023

Måleren viser at kornet inneholder 20 % vann

 

DSC00069

Den ene kornbingen er fylt opp

 

DSC00072

Norge trenger bonden!

Bondens gull

DSC08774

Bondens gull må ut på jordet!

 

Ja, vi er i gang med våronna, så dette er ikke helga du bør henge ut tøy. Kjører du gjennom Gjerpensdalen nå, kjenner du nok lukta av husdyrgjødsel som smyger seg inn i gjennom bilvinduet. Det er absolutt ingen god lukt, men det er jo lukten av vår!

Husdyrgjødsel kalles «bondens gull» fordi den inneholder mange viktige næringsstoffer. Gjødsla er en betydelig og viktig ressurs for bonden. Husdyrgjødsel spres tidlig i vekstsesongen slik at plantene får næringsstoffer når veksten er størst. Og for å få maksimalt utbytte av disse stoffene, pløyes møkka raskt ned i jorda. Altså; dette er gull verdt for bonden!

Neste gang du kjenner at nå lukter det vår, så håper jeg du tenker; så godt at bøndene er i gang med våronna! Nå gir husdyrgjødsla næring til jorda, plantene får gode vekstforhold og forbrukerne får trygg, norsk mat på bordet! Bondens gull gir grønne enger!

Norge trenger bonden!

DSC08785

Gjødseltanken er full etter vintermånedene.

 

DSC08787

Gjødselvogna fylles opp

 

DSC08740

Vi sprer møkk og pløyer på samme tid – næringsstoffene kommer i jorda så raskt som mulig.

 

DSC08752

Samarbeid – godt å få litt hjelp i våronna

 

Traktorpikene

DSC08041

Traktorpikene

Våren er en tid for fornyelse. Jeg ønsker meg alltid noe nytt når dagene blir lengre, sola varmer godt i ansiktet og kalenderen viser mars/april. I år var det den gamle grå arbeidsdressen som ble byttet ut og erstattet med en ny fresh dress fra Traktorpikene.

Traktorpikene drives av søstrene Thrine Bye Heggum og Ine Bye Rossetnes. De bor på hver sin gård i Nord-Trøndelag. I 2013 startet de bedriften Traktorpikene sammen fordi de var så lei av å ikke finne klær som hadde god passform samtidig som de så presentable og feminine ut. I dag har de både arbeidsdresser, arbeidsbukser og gensere i produksjon. Arbeidsbuksen deres er et av de mest populære plaggene.

Traktorpikene

Søstrene Thrine og Ine som driver firmaet, Traktorpikene. Foto: Traktorpikene

Thrine forteller at kundene gir glade tilbakemeldinger på tøyet. De syns det er topp at det endelig finnes arbeidsklær for kvinner i utendørsyrker. Kundene trekker frem fint snitt, god passform og fine fargene som ting de er fornøyde med. Denne våren kan søstrene friste med flere nyheter, bl.a. en jakke, termodress til barn og en arbeidsbukse for gravide.

Selv har jeg testet arbeidsdressen fra Traktorpikene. Den er veldig behagelig å ha på seg. Stoffet i dressen er mykt og tøyelig, og dressen er god å jobbe i. Den har mange lommer og gode løsninger for oppbevaring av «ting og tang».  Dette er en dress som jeg kommer til å bruke mye i fjøset og når jeg er ute og jobber. Og nei, du trenger ikke å drive en gård for å bruke klær fra Traktorpikene – dette er godt arbeidstøy for alle jenter uavhengig om du eier en traktor eller ei.

Nettside: http://www.traktorpikene.no

Du kan også følge Traktorpikene på Facebook og Instagram

DSC07867

Skaut fra Traktorpikene for å unngå fjøslukt i håret

 

DSC07870

Ny kjeledress i friske farger

 

DSC07871

Traktorpikene

 

DSC08073

Arbeidsdressen er veldig behagelig å ha på og god å jobbe i.

 

DSC08038

Kalvene likte også den nye dressen godt.

Et lass med bjørketømmer

DSC07816

Bjørketømmer

For mange kan det å hogge ved være et lystbetont arbeid som gir god mosjon – både for kropp og sjel. Hvis man skal ha mye tømmer, gjør skogsmaskiner det meste av jobben. Uansett er det best å ligge en sesong på forskudd når man driver med vedhogst. Da får veden tilstrekkelig tid til å tørke før den skal brukes i ildstedet. Dersom veden hogges samme år som den skal brukes, bør hogsten være avsluttet innen utgangen av april, før sevja begynner å stige.

Vedfyring er et godt alternativ til oppvarming av norske hus; ved er en fornybar ressurs og ved forurenser lite hvis man fyrer riktig.

Her er noen enkle fyringstips: 
– Bruk tørr ved (under 20 % fuktighet)
– Fyr med god trekk i ovnen, særlig under opptenning og påfylling av ved
– Tilpass mengden med ved til varmebehovet
– Ikke fyll ovnen om kvelden og sett ned trekken (fare for pipebrann og utslipp av partikler)
– Brenn aldri trykkimpregnerte materialer, plast eller sponplater (giftige gasser)
– Nye rentbrennende ovner utnytter veden bedre og gir mindre utslipp

I januar fikk vi tilkjørt et stort lass med bjørkeved – 38 kubikkmeter totalt. Når jobben med å kløyve stokkene er gjort, har vi totalt ca. 60 storsekker (1100 liter) med ved. Det tilsvarer nesten 70.000 kWh med varme.

Litt å henge fingrene utover vinteren…….

Kilde: http://www.norskved.no

DSC07777

38 kubikkmeter bjørkeved

 

DSC07802

Vedplassen vår

 

DSC07813

Tømmerstokkene er ca. 5 meter lange når de kommer på tømmerbilen

 

DSC07784

Hvor mange år?

 

DSC07806

 

DSC07805

Du grønne glitrende tre!

DSC07295

Det daler store hvite filler ned fra himmelen, kulda biter i røde kinn og det knitrer under skoene våre der vi tråkker ned i snøen…..

Det var alltid snø på lille julaften da jeg var barn. Jeg husker at vi trampet oss vei i snøen opp i skogen for å hente det perfekte juletreet. Det å hente juletre i egen skog er en tradisjon vi har hatt i mange år.

Vi drar ut på formiddagen på lille julaften. I år er det dessverre ikke snø, men det stopper ikke oss. Pappa kjører traktor. I skuffen på traktoren ligger sag, øks og en sekk med ved. Inne på traktoren får alltid den yngste lov til å sitte, mens vi andre går etter opp til juletrefeltet vårt.  Pappa og gutta fyrer opp bålet, mens jeg starter jakten på det perfekte juletreet. Noen ganger tar det laaang tid før vi jeg finner et tre jeg vil ha. Undertegnede er definitivt en perfeksjonist, og treet skal helst være både tett og ha symmetriske greiner fra topp til tå.

DSC07305

Passer dette?

Slike trær finnes det derimot ikke så mange av, og på gården hos oss gjelder også følgende regel: for å få best mulig tilvekst og fine hogstfelt i skogen, så bør vi ikke ta et tre som står helt alene. Juletreet vi skal felle, bør stå nær et annet grantre. Et tre som står helt alene, vil vokse opp og bli en stor gran. Hvis to trær står tett sammen, klarer ikke begge trærne vokse opp til fullvoksne grantrær – og det er derfor bedre å velge et tre som står inntil et annet.

Da pappa var liten, hendte det at bestefaren min boret hull og satt inn ekstra greiner i juletreet der det var litt tynt. Det har ikke vi gjort ennå, men det er noen år vi har fått et «hjørne-tre» fordi et tre som vokser inntil et annet, ikke har tett med greiner hele veien rundt.

DSC07310

Juletre til bestemor og bestefar

Når det perfekte treet er funnet, har bålet blitt så stort at det er på tide å grille og steke. Familiens spesialitet er elgkjøtt eller oksekjøtt som er skåret i strimler og krydret – dette stekes i panna i noen minutter og nytes som snacks. I tillegg steker vi både poteter, bacon og løk og selvfølgelig grillpølser fra Gilde.

DSC07348

Bål i skogen må vi ha

Etter noen timer i skogen, er det på tide å legge juletreet i skuffen og vende nesa hjemover. Nå skal det pyntes til julefest i stue og i fjøs.

DSC07318

Gårdsguttene

 

DSC07315

Odelsgutten sager ned årets juletre

 

DSC07319

«Timber!»

 

DSC07323

 

DSC07331

Årets juletre er i boks!

 

DSC07337

Nå er det tid for mat

 

DSC07346

Oksekjøtt, bacon og poteter

 

DSC07378

På vei hjem

 

DSC07402

Ikke helt symmetrisk, men perfekt allikevel; du grønne glitrende tre

 

 

Fjøsnissen

DSC07137

Fjøsnissen?

Ei ku som er løs i fjøset, ei dør som er lukket igjen, lyden av skritt på låvebrua, et vindu som står åpent, kraftfor som er spist opp…… Er det fjøsnissen?

I desember skjedde det alltid litt «rare ting» i fjøset, fortalte både bestefaren min og faren min; det var f.eks. alltid ei ku som kom seg løs i dagene før julaften. Vi lærte tidlig at fjøsnissen må ha god mat og pleie for at han ikke skal gjøre spikk, så på julaften går vi alltid opp på låven med julegrøt. Og grøten, ja, den er borte etter et par dager…….

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nissen har fått grøt (2008)

I norsk tradisjon overtok nissen for den norrøne gardvorden som var en vette som passet på gården og dyrene på gården. Andre navn på nissen kunne være «tuft», «tuftekall», «tomt», «gardsbonde», «godbonde», «haugebonde», «gardrud», «rudkall» eller «rundbonde». Nissen var ikke større enn et barn. Han hadde langt skjegg og gikk i grå klær og rød topplue. Noen trodde at nissen hadde overnaturlige evner, og at den røde toppluen var grå innvendig. Hvis nissen vrengte lua, så det grå var ut, ble han usynlig!

Alle gårder med respekt for seg selv hadde en fjøsnisse. Hvis man ikke stelte godt med nisser og dyr i jula, var det stor sjanse for at nissen hevnet seg i form av ulike spikk; slapp dyrene løs, flettet halen på hesten eller skremte budeia. Men hvis fjøsnissen fikk godt stell, så var han snill og hjelpsom. Derfor er det en gammel skikk at man setter ut grøt, kaker og godt drikke på låven julekvelden.

 Kilder: «Året rundt», Lesebok for barneskolen og Wikipedia.

DSC07168

Dette var skummelt. Hvem har vært her?

 

DSC07170

Jeg står her borte og kikker jeg…

 

DSC07157

Dette var spennende! Jeg tror jeg vil lukte litt…

 

DSC07176

Det lukter rart….

 

DSC07163

Hva kan det være?

På gården vår har vi vår egen lille nisse, Nikolai. Nikolai (som er en form av Nikolaus) har navnedag 6.desember, og 6.desember er Nikolausdagen. St.Nikolaus var en biskop som levde i Lilleasia på 300-tallet. Det går mange legender om Nikolaus, men alle forteller om en snill mann som ga bort gaver til andre – altså forløperen til julenissen.

Hipp hurra for Nikolaus, Nikolai og fjøsnissen.

DSC07142

Vår egen lille fjøsnisse – Nikolai

 

 

Vi kom i mål!

Hveteåkeren

Himmelen er mørk, skyene er tunge og ute striregner det. Det siste døgnet har det kommet mer enn 70 mm med nedbør, og det er meldt mye mer…… Heldigvis slutter de dårlige nyhetene her – dette innlegget handler om de gode nyhetene; vi fikk inn all hveten før regnet kom! Hipp hipp hurra!

En stor applaus til sjefsbonden, pappa og vår faste mann på treskeren, John, for vel gjennomført kornhøsting. Årets innhøsting har vært vanskelig og travel pga ustabilt vær, og det å ta den rette beslutningen til rett tid, er ikke alltid like lett. Denne gangen var vi heldige, og slo til da sola skinte på Sem forrige uke.

Kornavlingen i år er meget god. Det er mye korn, og prøvene viser at vi får matkvalitet på hveten som ble tresket forrige uke. 50 tonn med hvete ligger på korntørka nå – og det tilsvarer mel til ca. 100.000 brød. Lykke!

Ønsker god skuronn til alle bønder som ikke er i mål ennå. Krysser fingrene for at avlingen kommer i hus. Norge trenger all den maten bøndene produserer her i landet – så stå på!

Kornåkeren og gården

Tunge aks

Tunge aks

Treskeren er i gang

Skuronna i Gjerpensdalen

Skuronna er i gang

Hveten fylles opp i hengeren

Fulle hengerlass med hvete

Tørka fylles opp med korn

Mathvete

NORGE TRENGER BONDEN!

Bondens arbeid gir mat på bordet

Rugåkeren

Yr.no blir studert nøye i disse dager – mange ganger om dagen faktisk. Tidspunktet var nok ikke optimalt, men det hadde vært oppholdsvær en stund, og det var meldt mye regn de neste dagene, så sjefsbonden og gårdsgutten ble enige om at denne helgen skulle det treskes.

Hvordan finner man ut når kornet bør treskes? Bortsett fra å følge med på været da….. Jo, det finnes et måleapparat som man fyller med korn for å finne ut hvor høy fuktighet det er i kornet. Dette tallet bør ligge så nærme 15 % som mulig. Forrige helg var tallet nærmere 25 %, og da er det absolutt en fordel å kunne legge kornet inn på korntørker for å få tørket ned kornet. God kvalitet gjør at man kan levere avlingen til mat, og dårligere kvalitet gjør at kornet blir til dyrefôr – matkvalitet på kornet gir selvsagt bedre pris enn fôrkvalitet.

Etter at kornet ble lagt i binger på korntørka, har tørka stått på mange timer hver dag. Det kjøres luft gjennom kornet, og dette gjør at fuktigheten synker. I tillegg til å blåse luft, har sjefsbonden også snudd på kornet innimellom for å få jevn tørk på hele avlingen.

I dag har vi levert 32 tonn med rug til Felleskjøpet. Bondens arbeid gir mat på bordet til mange mennesker. Det kan man være litt stolt av….. 🙂

Tunge kornaks

Skuronna er i gang

Mye korn

I full sving

Store maskiner

Treskeren er full, og kornet lastes over

Tonnevis med rug

Rugåkeren

Kornet kjøres inn på korntørka

Fullt lass

Kornet er trygt inne på tørka

Fuktighetsmåler

Sjefsbonden gjør plass til alt kornet

Kornet hentes

Kornet kjøres til Felleskjøpet

Bondens arbeid gir mat på bordet