Månedens nyttig å vite: Hva er kraftfor?

Du har kanskje hørt at kuer og andre dyr spiser kraftfor. Men hva er egentlig kraftfor og hvorfor spiser de det?

Kraftfor består av ulike typer kornsorter, litt forskjellige typer protein som soya, mais, raps, erter og fiskeprotein, fett og ulike typer olje. I tillegg tilsettes det vitaminer og mineraler som dyrene trenger. Alt dette blir satt sammen slik at drøvtyggere, fjørfe og svin får det de trenger for å vokse og ha det bra.

Noen dyr spiser nesten bare kraftfor, mens kuer, okser og kalver spiser mye grovfor som gress, silo, høy og halm i tillegg. Gjennom kraftfor får dyrene de næringsstoffene de trenger slik at de holder seg friske, de vokser slik de skal og kuer produserer også mer melk når de får kraftfor i tillegg til grovfor.

Dette var månedens nyttig å vite – håper du vet litt mer om kraftfor nå.

Kilde: Samvirke junior, desember 2015, fra Felleskjøpet

DSC07922

Kraftfor er godt!

 

DSC07898

Kanskje jeg kan finne litt mer kraftfor under gresset her?

 

DSC07985

Er det tomt allerede?

 

DSC08023

Forrommet der vogna fylles opp

 

DSC01165

Måleinstrument på vogna som viser hvor mange kilo kraftfor hvert dyr skal få.

 

DSC03722

Ku-sine Frida er klar til å kjøre ut kraftfor

 

Kraftfor - Samvirke

Slik produseres kraftfor – oversikt fra Samvirke Junior (Felleskjøpet), desember 2015

 

DSC01168

Ligg unna maten min!

Et lass med bjørketømmer

DSC07816

Bjørketømmer

For mange kan det å hogge ved være et lystbetont arbeid som gir god mosjon – både for kropp og sjel. Hvis man skal ha mye tømmer, gjør skogsmaskiner det meste av jobben. Uansett er det best å ligge en sesong på forskudd når man driver med vedhogst. Da får veden tilstrekkelig tid til å tørke før den skal brukes i ildstedet. Dersom veden hogges samme år som den skal brukes, bør hogsten være avsluttet innen utgangen av april, før sevja begynner å stige.

Vedfyring er et godt alternativ til oppvarming av norske hus; ved er en fornybar ressurs og ved forurenser lite hvis man fyrer riktig.

Her er noen enkle fyringstips: 
– Bruk tørr ved (under 20 % fuktighet)
– Fyr med god trekk i ovnen, særlig under opptenning og påfylling av ved
– Tilpass mengden med ved til varmebehovet
– Ikke fyll ovnen om kvelden og sett ned trekken (fare for pipebrann og utslipp av partikler)
– Brenn aldri trykkimpregnerte materialer, plast eller sponplater (giftige gasser)
– Nye rentbrennende ovner utnytter veden bedre og gir mindre utslipp

I januar fikk vi tilkjørt et stort lass med bjørkeved – 38 kubikkmeter totalt. Når jobben med å kløyve stokkene er gjort, har vi totalt ca. 60 storsekker (1100 liter) med ved. Det tilsvarer nesten 70.000 kWh med varme.

Litt å henge fingrene utover vinteren…….

Kilde: http://www.norskved.no

DSC07777

38 kubikkmeter bjørkeved

 

DSC07802

Vedplassen vår

 

DSC07813

Tømmerstokkene er ca. 5 meter lange når de kommer på tømmerbilen

 

DSC07784

Hvor mange år?

 

DSC07806

 

DSC07805

Hipp hipp hurra!

Det er nå ett år siden jeg startet opp med bloggen «Livet på landet». Det har vært et spennende og innholdsrikt år – både på gården og på bloggen.

Tusen takk til alle dere som følger meg. Tusen takk for alle kommentarer og hyggelige tilbakemeldinger. Jeg stor pris på at du leser bloggen min.

Noen tilbakeblikk på året som har gått:

Hanne Beate med kalv

Bondekona

 

Moro i høyet!

Gårdsgutten

 

Koselig med besøk av gårdsgutten i fjøset.

Gårdsgutten forer kuene

 

Gjødselvogn

Våronna er i gang

 

Hveteåker

Det spirer og gror

 

Deilig med grønt gress

Ute på beite igjen

 

Mor og sønn

Årets første kalv

 

Der Jonas går, følger Mowgli etter

Jonas og Mowgli

 

Er jeg ikke søt?

12 kalver ble født på gården i 2015

 

 

Sjefsbonden og Napoleon

Sjefsbonden med storoksen

 

Rundballene settes på plass til vinterlagring

Slått

 

Rugåkeren

Rugåkeren treskes

 

Bondens arbeid gir mat på bordet

Norge trenger bonden!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Helt vilt!

På vinteren har gårdsguttene og bestefar et prosjekt ute i skogen. Når den første snøen og kulda kommer, kjører de ut en rundball til en plass i skogen som nå har fått navnet «Fôringsplassen». Målet med prosjektet er at rådyr og evt andre hjortedyr skal få tilgang til mat hele vinteren. De har også hengt opp et viltkamera på et tre i nærheten i håp om å få tatt et blinkskudd eller to av dyrene i skogen.

I tillegg til rundballen med tørt gress, har de satt opp saltslikkestein til vilt, og de har lagt ut pelletert kornavrens. Kornavrens er det som blir igjen av kornet etter at man har produsert fôr til husdyrene. Både saltslikkestein til vilt og kornavrens kan man få kjøpt på Felleskjøpet.

På «Fôringsplassen» i år, har det vært mye aktivitet etter at maten kom på plass. Det er mange spor, mye rådyrmøkk og over 700 bilder på viltkameraet siden nyttår! Helt vilt!

Ta vare på dyrene om vinteren!

 

DSC07535

Spor i snøen

 

DSC07536

En liggegrop i snøen

 

DSC07539

Jonas sjekker viltkameraet

 

DSC07541

Er det noen bilder på kameraet?

 

DSC07789

Saltslikkestein til vilt

 

DSC07790

Rundball og pelletert kornavrens

 

DSC07795

Rådyrmøkk

 

IMAG0042

Rådyrbilde fra viltkameraet

 

IMAG0285

Rådyrbilde fra viltkameraet

 

IMAG0399

Rådyrbilde fra viltkameraet

 

IMAG0401

Rådyrbilde fra viltkameraet

 

 

Jeg snører min sekk, jeg spenner mine ski!

 

DSC07702

Bletoppen

Sola skinner fra blå himmel, landskapet er fullt av snøkledde trær, ute er det minus 7 grader, vi smører med blå Swix og setter kursen mot nyoppkjørte skiløyper. Velkommen til vinterland!

Vi hadde en fantastisk fin helg på Blefjell. Været var på vår side – sol og kaldt på lørdagen og litt varmere og skyet på søndagen. Det var supert å gå på ski innover fjellet.

Blefjell er et fjellområde som hører til Telemark og Buskerud. Fra telemarkssiden er det enklest å kjøre opp Nordstulveien (like ved Bolkesjø) og parkere ved Nordstul, mens folk som kommer fra Buskerud har mange muligheter å velge mellom fra både Kongsberg, Flesberg og Rollag kommune.

Blefjell deles gjerne opp i Store Ble som strekker seg fra Blenuten (1213 moh.) i nord til Sigridsfjell (1194 moh.) i sør. Den høyeste toppen i dette området er Bletoppen (1342 moh.). Hytta vår ligger i det området som kalles Vesle Ble – her er det mange hytteområder som Blestua, Blestølen, Liatoppen og Fagerfjell.

Årets første skiturer gikk i flotte løyper innover fjellet. Løypemaskinene hadde vært ute tidlig om morgenen for å lage perfekte skispor til turfolket. En stor takk til Blefjell løypeforening for jobben dere gjør – dere er med på å gjøre skiturene til en god opplevelse!

 

Her kan du lese mer om Blefjell:

http://skisporet.no/buskerud/blefjell

http://bleloyper.no/

http://naturperler.com/default.asp?pageid=5821

 

DSC07704

Vinterland

 

DSC07708

Hvor går turen?

 

DSC07748

Strutåsen er et naturlig samlingspunkt på Blefjell

 

DSC07710

Flotte løyper innover fjellet

 

DSC07716

Spreke gutter på tur

 

DSC07751

Etter en lang skitur, må vi ha en «Blesnurr».

 

DSC07719

Takk for en fin tur!

 

Du grønne glitrende tre!

DSC07295

Det daler store hvite filler ned fra himmelen, kulda biter i røde kinn og det knitrer under skoene våre der vi tråkker ned i snøen…..

Det var alltid snø på lille julaften da jeg var barn. Jeg husker at vi trampet oss vei i snøen opp i skogen for å hente det perfekte juletreet. Det å hente juletre i egen skog er en tradisjon vi har hatt i mange år.

Vi drar ut på formiddagen på lille julaften. I år er det dessverre ikke snø, men det stopper ikke oss. Pappa kjører traktor. I skuffen på traktoren ligger sag, øks og en sekk med ved. Inne på traktoren får alltid den yngste lov til å sitte, mens vi andre går etter opp til juletrefeltet vårt.  Pappa og gutta fyrer opp bålet, mens jeg starter jakten på det perfekte juletreet. Noen ganger tar det laaang tid før vi jeg finner et tre jeg vil ha. Undertegnede er definitivt en perfeksjonist, og treet skal helst være både tett og ha symmetriske greiner fra topp til tå.

DSC07305

Passer dette?

Slike trær finnes det derimot ikke så mange av, og på gården hos oss gjelder også følgende regel: for å få best mulig tilvekst og fine hogstfelt i skogen, så bør vi ikke ta et tre som står helt alene. Juletreet vi skal felle, bør stå nær et annet grantre. Et tre som står helt alene, vil vokse opp og bli en stor gran. Hvis to trær står tett sammen, klarer ikke begge trærne vokse opp til fullvoksne grantrær – og det er derfor bedre å velge et tre som står inntil et annet.

Da pappa var liten, hendte det at bestefaren min boret hull og satt inn ekstra greiner i juletreet der det var litt tynt. Det har ikke vi gjort ennå, men det er noen år vi har fått et «hjørne-tre» fordi et tre som vokser inntil et annet, ikke har tett med greiner hele veien rundt.

DSC07310

Juletre til bestemor og bestefar

Når det perfekte treet er funnet, har bålet blitt så stort at det er på tide å grille og steke. Familiens spesialitet er elgkjøtt eller oksekjøtt som er skåret i strimler og krydret – dette stekes i panna i noen minutter og nytes som snacks. I tillegg steker vi både poteter, bacon og løk og selvfølgelig grillpølser fra Gilde.

DSC07348

Bål i skogen må vi ha

Etter noen timer i skogen, er det på tide å legge juletreet i skuffen og vende nesa hjemover. Nå skal det pyntes til julefest i stue og i fjøs.

DSC07318

Gårdsguttene

 

DSC07315

Odelsgutten sager ned årets juletre

 

DSC07319

«Timber!»

 

DSC07323

 

DSC07331

Årets juletre er i boks!

 

DSC07337

Nå er det tid for mat

 

DSC07346

Oksekjøtt, bacon og poteter

 

DSC07378

På vei hjem

 

DSC07402

Ikke helt symmetrisk, men perfekt allikevel; du grønne glitrende tre

 

 

Fjøsnissen

DSC07137

Fjøsnissen?

Ei ku som er løs i fjøset, ei dør som er lukket igjen, lyden av skritt på låvebrua, et vindu som står åpent, kraftfor som er spist opp…… Er det fjøsnissen?

I desember skjedde det alltid litt «rare ting» i fjøset, fortalte både bestefaren min og faren min; det var f.eks. alltid ei ku som kom seg løs i dagene før julaften. Vi lærte tidlig at fjøsnissen må ha god mat og pleie for at han ikke skal gjøre spikk, så på julaften går vi alltid opp på låven med julegrøt. Og grøten, ja, den er borte etter et par dager…….

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nissen har fått grøt (2008)

I norsk tradisjon overtok nissen for den norrøne gardvorden som var en vette som passet på gården og dyrene på gården. Andre navn på nissen kunne være «tuft», «tuftekall», «tomt», «gardsbonde», «godbonde», «haugebonde», «gardrud», «rudkall» eller «rundbonde». Nissen var ikke større enn et barn. Han hadde langt skjegg og gikk i grå klær og rød topplue. Noen trodde at nissen hadde overnaturlige evner, og at den røde toppluen var grå innvendig. Hvis nissen vrengte lua, så det grå var ut, ble han usynlig!

Alle gårder med respekt for seg selv hadde en fjøsnisse. Hvis man ikke stelte godt med nisser og dyr i jula, var det stor sjanse for at nissen hevnet seg i form av ulike spikk; slapp dyrene løs, flettet halen på hesten eller skremte budeia. Men hvis fjøsnissen fikk godt stell, så var han snill og hjelpsom. Derfor er det en gammel skikk at man setter ut grøt, kaker og godt drikke på låven julekvelden.

 Kilder: «Året rundt», Lesebok for barneskolen og Wikipedia.

DSC07168

Dette var skummelt. Hvem har vært her?

 

DSC07170

Jeg står her borte og kikker jeg…

 

DSC07157

Dette var spennende! Jeg tror jeg vil lukte litt…

 

DSC07176

Det lukter rart….

 

DSC07163

Hva kan det være?

På gården vår har vi vår egen lille nisse, Nikolai. Nikolai (som er en form av Nikolaus) har navnedag 6.desember, og 6.desember er Nikolausdagen. St.Nikolaus var en biskop som levde i Lilleasia på 300-tallet. Det går mange legender om Nikolaus, men alle forteller om en snill mann som ga bort gaver til andre – altså forløperen til julenissen.

Hipp hurra for Nikolaus, Nikolai og fjøsnissen.

DSC07142

Vår egen lille fjøsnisse – Nikolai

 

 

Innekos i fjøset

DSC07057

Q-gjengen

Det ble en mild og god høst, og kyrne kunne gå ute helt til slutten av oktober. Nå er det roligere dager på gården, og alle dyrene koser seg inne i fjøset. Men før de kom dit, så var det ikke så stille og rolig…..

En ukes tid før dyrene skulle inn, skilte sjefsbonden kalvene fra kuene for å venne de av med melk. Og det er tøft for både dyr og mennesker når man ikke får morsmelk lenger. De neste døgnene var det mange som mistet nattesøvnen sin på Sem. Kalvene sto på den ene siden av gjerdet og rautet, og kuene sto på den andre siden. (Vi hadde forberedt naboene på at det kom til å bli mye rauting, så jeg håper de kjøpte «sov i ro»……) Etter et par dager, så skjønte derimot kalvene at nå var det slutt på melka, og da kunne både kuer og kalver rusle inn i fjøset.

Og som dere ser av bildene, så koser de seg inne med kraftfor og rundballer. Nå blir det roligere dager med innekos i fjøset frem til våren kommer igjen med varmere og grønnere dager.

 

DSC07109

Kraftfor er godt

 

DSC07096

Kraftfor er godt

 

DSC07087

Mange dyr trenger mye for

 

DSC07007

Vi har jo sett deg før, men det ble allikevel litt skummelt her inne….

 

DSC06998

Trekker meg litt tilbake – det kameraet er skummelt…

 

DSC07064

Mowgli

 

DSC07045

Q-gjengen

 

Høstdager i Gjerpensdalen

Mor og datter

Gradestokken har allerede vist minusgrader flere morgener, og høsten har kommet til Gjerpensdalen.

Når det er kulde om natta, blir det gjerne fint vær på dagen, og dyrene koser seg ute på beitet i solskinnet. De siste dagene med frisk luft og grønt gress nytes, for nå skal kyrne og kalvene snart inn i «vinterdvale» i fjøset.

Mowgli

Mowgli 5 måneder

Er ikke jeg søt?

Er ikke jeg søt da?

Kan du klø meg bak øret?

Kan du klø meg bak øret?

Ikke ta maten min!

Hei! Ligg unna maten min…..

Kalvene drikker litt melk ennå

Kalvene spiser både gress og kraftfor, men synes fortsatt det er godt med melk

Vinterpelsen er på

Vinterpelsen er på

Jeg gjemmer meg her jeg

Nå kommer hun med kameraet igjen….. Jeg gjemmer meg her jeg!

Nå er det nok bilder

Nå er det nok bilder. Vi stikker dere…..

Ønsker dere mange gode høstdager!

🙂

På tide å si farvel…

Siste måltidet

Livet går sin gang – også på gården vår i Gjerpensdalen. Høsten har kommet, og snart skal dyrene som har gått ute hele sommeren, finne sin bås i fjøset. For å få plass til disse dyrene, må andre vike, og en høstdag i oktober kom dyretransportbilen fra Nortura for å hente seks dyr.

Det er strenge krav i Norge til transportering av dyr. Transportgrensen for firbente dyr er på maks 8 timer, mens gjennomsnittlig transporttid hos Nortura er under tre timer.

Fra Sem i Gjerpensdalen ble dyrene fraktet til Nortura sitt slakteri på Rudshøgda. Rudshøgda er Norges største baconfabrikk – og i tillegg til gris tar de imot storfe og småfe. De produserer blant annet forbrukerpakket biff, kjøttkaker, karbonader, kjøttboller og marinerte produkter.

Når dyra skal til slakting, er dyrevelferden viktig. Dyktige fagfolk gjør alt for å sikre at dyrene ikke blir stresset og at de opplever ro både ved henting på gården, under transporten og under oppholdet i fjøset på de ulike Norturaanleggene. De sørger også for å ta godt vare på dyrene ved bedøving og avliving, slik at de er rolige og ikke opplever smerte.

God slaktehygiene er avgjørende for å hindre at bakterier og andre uønskede mikroorganismer overføres fra hud og tarmer til kjøttet. I Nortura jobbes det kontinuerlig med å overvåke og forbedre rutinene på slakteriene. Dette gjøres for at maten som produseres skal være trygg å spise. Mattilsynets veterinærer er til stede hver dag under hele slakteprosessen. De kontrollerer både de levende dyrene før og under slakting, og de ferdige slaktene. Dette gjelder alle dyreslagene. Kjøttkontrollens ovale godkjenningsstempel er et bevis for at slaktene er godkjent som menneskemat.

Kilde: http://www.nortura.no

Litt trist...

God frokost

Hva skjer?

På vei inn i bilen

På vei til slakteriet