Månedens nyttig å vite: Hva er kraftfor?

Du har kanskje hørt at kuer og andre dyr spiser kraftfor. Men hva er egentlig kraftfor og hvorfor spiser de det?

Kraftfor består av ulike typer kornsorter, litt forskjellige typer protein som soya, mais, raps, erter og fiskeprotein, fett og ulike typer olje. I tillegg tilsettes det vitaminer og mineraler som dyrene trenger. Alt dette blir satt sammen slik at drøvtyggere, fjørfe og svin får det de trenger for å vokse og ha det bra.

Noen dyr spiser nesten bare kraftfor, mens kuer, okser og kalver spiser mye grovfor som gress, silo, høy og halm i tillegg. Gjennom kraftfor får dyrene de næringsstoffene de trenger slik at de holder seg friske, de vokser slik de skal og kuer produserer også mer melk når de får kraftfor i tillegg til grovfor.

Dette var månedens nyttig å vite – håper du vet litt mer om kraftfor nå.

Kilde: Samvirke junior, desember 2015, fra Felleskjøpet

DSC07922

Kraftfor er godt!

 

DSC07898

Kanskje jeg kan finne litt mer kraftfor under gresset her?

 

DSC07985

Er det tomt allerede?

 

DSC08023

Forrommet der vogna fylles opp

 

DSC01165

Måleinstrument på vogna som viser hvor mange kilo kraftfor hvert dyr skal få.

 

DSC03722

Ku-sine Frida er klar til å kjøre ut kraftfor

 

Kraftfor - Samvirke

Slik produseres kraftfor – oversikt fra Samvirke Junior (Felleskjøpet), desember 2015

 

DSC01168

Ligg unna maten min!

Innekos i fjøset

DSC07057

Q-gjengen

Det ble en mild og god høst, og kyrne kunne gå ute helt til slutten av oktober. Nå er det roligere dager på gården, og alle dyrene koser seg inne i fjøset. Men før de kom dit, så var det ikke så stille og rolig…..

En ukes tid før dyrene skulle inn, skilte sjefsbonden kalvene fra kuene for å venne de av med melk. Og det er tøft for både dyr og mennesker når man ikke får morsmelk lenger. De neste døgnene var det mange som mistet nattesøvnen sin på Sem. Kalvene sto på den ene siden av gjerdet og rautet, og kuene sto på den andre siden. (Vi hadde forberedt naboene på at det kom til å bli mye rauting, så jeg håper de kjøpte «sov i ro»……) Etter et par dager, så skjønte derimot kalvene at nå var det slutt på melka, og da kunne både kuer og kalver rusle inn i fjøset.

Og som dere ser av bildene, så koser de seg inne med kraftfor og rundballer. Nå blir det roligere dager med innekos i fjøset frem til våren kommer igjen med varmere og grønnere dager.

 

DSC07109

Kraftfor er godt

 

DSC07096

Kraftfor er godt

 

DSC07087

Mange dyr trenger mye for

 

DSC07007

Vi har jo sett deg før, men det ble allikevel litt skummelt her inne….

 

DSC06998

Trekker meg litt tilbake – det kameraet er skummelt…

 

DSC07064

Mowgli

 

DSC07045

Q-gjengen

 

På tide å si farvel…

Siste måltidet

Livet går sin gang – også på gården vår i Gjerpensdalen. Høsten har kommet, og snart skal dyrene som har gått ute hele sommeren, finne sin bås i fjøset. For å få plass til disse dyrene, må andre vike, og en høstdag i oktober kom dyretransportbilen fra Nortura for å hente seks dyr.

Det er strenge krav i Norge til transportering av dyr. Transportgrensen for firbente dyr er på maks 8 timer, mens gjennomsnittlig transporttid hos Nortura er under tre timer.

Fra Sem i Gjerpensdalen ble dyrene fraktet til Nortura sitt slakteri på Rudshøgda. Rudshøgda er Norges største baconfabrikk – og i tillegg til gris tar de imot storfe og småfe. De produserer blant annet forbrukerpakket biff, kjøttkaker, karbonader, kjøttboller og marinerte produkter.

Når dyra skal til slakting, er dyrevelferden viktig. Dyktige fagfolk gjør alt for å sikre at dyrene ikke blir stresset og at de opplever ro både ved henting på gården, under transporten og under oppholdet i fjøset på de ulike Norturaanleggene. De sørger også for å ta godt vare på dyrene ved bedøving og avliving, slik at de er rolige og ikke opplever smerte.

God slaktehygiene er avgjørende for å hindre at bakterier og andre uønskede mikroorganismer overføres fra hud og tarmer til kjøttet. I Nortura jobbes det kontinuerlig med å overvåke og forbedre rutinene på slakteriene. Dette gjøres for at maten som produseres skal være trygg å spise. Mattilsynets veterinærer er til stede hver dag under hele slakteprosessen. De kontrollerer både de levende dyrene før og under slakting, og de ferdige slaktene. Dette gjelder alle dyreslagene. Kjøttkontrollens ovale godkjenningsstempel er et bevis for at slaktene er godkjent som menneskemat.

Kilde: http://www.nortura.no

Litt trist...

God frokost

Hva skjer?

På vei inn i bilen

På vei til slakteriet

Vi kom i mål!

Hveteåkeren

Himmelen er mørk, skyene er tunge og ute striregner det. Det siste døgnet har det kommet mer enn 70 mm med nedbør, og det er meldt mye mer…… Heldigvis slutter de dårlige nyhetene her – dette innlegget handler om de gode nyhetene; vi fikk inn all hveten før regnet kom! Hipp hipp hurra!

En stor applaus til sjefsbonden, pappa og vår faste mann på treskeren, John, for vel gjennomført kornhøsting. Årets innhøsting har vært vanskelig og travel pga ustabilt vær, og det å ta den rette beslutningen til rett tid, er ikke alltid like lett. Denne gangen var vi heldige, og slo til da sola skinte på Sem forrige uke.

Kornavlingen i år er meget god. Det er mye korn, og prøvene viser at vi får matkvalitet på hveten som ble tresket forrige uke. 50 tonn med hvete ligger på korntørka nå – og det tilsvarer mel til ca. 100.000 brød. Lykke!

Ønsker god skuronn til alle bønder som ikke er i mål ennå. Krysser fingrene for at avlingen kommer i hus. Norge trenger all den maten bøndene produserer her i landet – så stå på!

Kornåkeren og gården

Tunge aks

Tunge aks

Treskeren er i gang

Skuronna i Gjerpensdalen

Skuronna er i gang

Hveten fylles opp i hengeren

Fulle hengerlass med hvete

Tørka fylles opp med korn

Mathvete

NORGE TRENGER BONDEN!

Bondens arbeid gir mat på bordet

Rugåkeren

Yr.no blir studert nøye i disse dager – mange ganger om dagen faktisk. Tidspunktet var nok ikke optimalt, men det hadde vært oppholdsvær en stund, og det var meldt mye regn de neste dagene, så sjefsbonden og gårdsgutten ble enige om at denne helgen skulle det treskes.

Hvordan finner man ut når kornet bør treskes? Bortsett fra å følge med på været da….. Jo, det finnes et måleapparat som man fyller med korn for å finne ut hvor høy fuktighet det er i kornet. Dette tallet bør ligge så nærme 15 % som mulig. Forrige helg var tallet nærmere 25 %, og da er det absolutt en fordel å kunne legge kornet inn på korntørker for å få tørket ned kornet. God kvalitet gjør at man kan levere avlingen til mat, og dårligere kvalitet gjør at kornet blir til dyrefôr – matkvalitet på kornet gir selvsagt bedre pris enn fôrkvalitet.

Etter at kornet ble lagt i binger på korntørka, har tørka stått på mange timer hver dag. Det kjøres luft gjennom kornet, og dette gjør at fuktigheten synker. I tillegg til å blåse luft, har sjefsbonden også snudd på kornet innimellom for å få jevn tørk på hele avlingen.

I dag har vi levert 32 tonn med rug til Felleskjøpet. Bondens arbeid gir mat på bordet til mange mennesker. Det kan man være litt stolt av….. 🙂

Tunge kornaks

Skuronna er i gang

Mye korn

I full sving

Store maskiner

Treskeren er full, og kornet lastes over

Tonnevis med rug

Rugåkeren

Kornet kjøres inn på korntørka

Fullt lass

Kornet er trygt inne på tørka

Fuktighetsmåler

Sjefsbonden gjør plass til alt kornet

Kornet hentes

Kornet kjøres til Felleskjøpet

Bondens arbeid gir mat på bordet

Oksen Napoleon

Avlsoksen Napoleon

Denne karen heter Napoleon, og han har hatt en meget spesiell sommerjobb – oppgaven hans har nemlig vært å bedekke 19 kuer og kviger.

I vinter satt sjefsbonden sammen med to andre bønder og så gjennom listene over avlsokser hos Nortura. Ammekyr blir som regel bedekt naturlig, dvs at det går en okse sammen med kyrne en viss periode. Det er derfor viktig å bruke tid på velge ut en god okse – egenskaper som renraset, gode bein, godt eksteriør og godt lynne vektlegges. Det er også hensyn å ta ift kyrene før bedekning; kvigene må være minst 15 måneder og de må veie minst 60% av voksenvekt.

Oksen Napoleon ble hentet fra Buskerud til Telemark i februar, og han har vært innom to andre gårder før han kom til Sem i juli. Napoleon er av rasen Charolais, og han er veldig rolig og snill. Han har gått sammen med damene sine i snart to måneder nå, og vi håper han har gjort en god jobb. Hvis jobben er tilfredsstillende, vil det bli født 19 små kalver på gården til våren.

Heia Napoleon!

Napoleon

Napoleon spiser

Napoleon slapper av

Sjefsbonden og Napoleon

Napoleon og damene

Kjærestepar

Åpen Gård – det er gøy på landet!

Åpen gård

Denne helga arrangeres det Åpen Gård på mange gårder rundt om i hele landet. Dette er et populært arrangement som Norges Bondelag har gjennomført i mange år, og i fjor besøkte over 70.000 mennesker åpne gårder denne helga.

Fra Porsanger i nord til Lista i sør ønsker bønder velkommen til en trivelig familiedag på gården. Det er lokale bondelag som arrangerer Åpen Gård. De fleste arrangementene er på gårder i drift, men noen er også på bygdetun eller torv. Felles for dem alle, er at de besøkende kan få et innblikk i hvordan maten produseres og hvordan livet er på en gård.

Selv har vi vært vertskap for Åpen Gård flere ganger her på Sem. Den siste gangen var i 2004. Minnene er mange: glade barn som får nærkontakt med dyrene, hundrevis av vafler som stekes, natursti, engasjerte mennesker, hopping i høyet, latter, barnerop, traktor, en kopp kaffe med en gammel bekjent, is og brus, kuer, hester, sauer, geiter, griser, høner og kaniner – gøy på landet en hel dag!

Jeg håper mange benytter anledningen til å besøke en av de 92 gårdene som åpner dørene for publikum denne søndagen. I Telemark er det Åpen Gård på følgende steder:

Evje Bygdetun, Gvarv 22.august kl. 12.00-17.00

Petersborg, Skien 23. august kl. 12.00-16.00

Nedre Tubås, Notodden 23. august kl. 12.00-17.00

Hagvoll Gård, Sannidal 23.august kl. 12.00-17.00

Haugen Gård, Neslandsvatn kl. 12.00-18.00

For andre steder i landet: http://www.bondelaget.no/nyhetsarkiv/her-arrangeres-apen-gard-2015-article81947-3805.html

Bilder fra Åpen Gård på Sem i 2004:

Åpen Gård 2004

Åpen Gård 2004

Åpen Gård 2004

Åpen Gård 2004

Åpen Gård 2004

Åpen Gård 2004

Åpen Gård 2007

Åpen Gård 2007

Åpen Gård 2007

Åpen Gård 2007

En sommer går mot slutten…

Solnedgang i Gjerpensdalen

Mørkere kvelder, kjøligere luft, dugg i gresset om morgenen – dette er alle tegn på at sommeren er på hell. En sommer med sol, varme, feriedager, late dager og dager uten stress – eller er sommeren annerledes på en gård?

Ja, det er annerledes – bønder ikke har lang sommerferie med late dager. I løpet av sommeren skal dyrene ute ha nytt beite, dyrene inne skal ha mat to ganger om dagen, det er slått, gjødsling av åker og eng, sprøyting av ugress, vedlikehold av bygninger og maskiner og i tillegg er det også en del papirarbeid når man er selvstendig næringsdrivende…..

Som dere skjønner, må man være allsidig for å drive en gård, og jeg er glad for at jeg har en dyktig og arbeidsom sjefsbonde, en hjelpsom pappa, en allsidig svigerfar og tre gutter som stiller opp når vi trenger litt ekstra hjelp. Å være bonde er ikke bare et yrke, det er en livsstil – og det krever at man er til stede 24 timer i døgnet, 365 dager i året.

Når sommerdagene blir fylt med mye arbeid, er det viktig å sette pris på de fridagene og fritimene man får. Og er det en ting jeg har lært det siste året, så er det å sette pris på de små tingene – hverdagslykke; en topptur med gode turvenner, sykkeltur en varm ettermiddag, iskrem på brygga, se at den siste rundballen ligger på plass før regnet kommer, se at kornet spirer og gror, fornøyde dyr som får nytt beite, en fisketur med gutta der vi selvfølgelig kommer hjem med masse fisk, en helg på hytta, en invitasjon fra venner om å tilbringe en dag eller to ved sjøen, grillkvelder med familien, plukke markblomster, markjordbær og villbringebær i hagen, en halv time i sola på verandaen med en god bok……. Så sommeren har ikke vært så aller verst allikevel – selv om feriedagene ikke har vært så mange.

Som så mange andre, skulle jeg selvfølgelig ønske at det hadde vært litt flere soldager denne sommeren, men jeg har skjønt at vi er alt for ferske i bondeyrket til å få gjort noe med det – man må ha vært bonde i maaaaaaange år før man har innflytelse på været. 😉

Slåtten

Den første slåtten

De store oksene hentes

De store oksene hentes av Norturabilen – «Ha det, Mø!»

Oksene inne i fjøset får mat

Dyrene inne mates morgen og kveld

Nytt beite

Friskt, grønt gress til dyrene ute

Ny rundball til dyrene

Dyrene ute får også rundball for å få et variert kosthold

Enda mer gjerding

Nye beiter må gjerdes inn

Nyvasket fjøs

Fjøset er nyvasket og klart til høsten

Vedlikehold på gjødselsiloen

Vedlikehold på gjødselsiloen – og odelsgutten graver og bærer stein

Mange sekker med ved ligger trygt og godt i låven

Tørr ved bæres inn på låven for vinterlagring

Regnskapet

Papirarbeid og regnskap

Blomstereng

Sommer i Gjerpensdalen

Gjengen i London

Gjengen på tur til London

Blefjell

Hyttetur til Blefjell

Fisketur

Gutta på fisketur

Villbringebær

Villbringebær langs jordene

En god bok hører til om sommeren

Sol, sommer, en god bok og smoothie

En nydelig dag ved sjøen

Yesterday is history.

Tomorrow is a mystery.

Today is a gift – that’s why we call it the PRESENT!

Hipp hurra for Mowgli!

Mowgli 50 dager

«Jungeltelegrafen» kan i disse dager opplyse om at den foreldreløse kalven, Mowgli, fyller 50 dager. Hipp hipp hurra!

I midten av mai ble det født en kalv på gården vår som mistet moren sin. Kalven fikk navnet Mowgli. Han vokste ikke opp alene i jungelen, men en liten kalv blir fort alene på de store jordene når den ikke har en mor som kan passe på seg. I stedet for en mor fikk kalven Mowgli en venn for livet i tenåringssønnen vår, Jonas – også kalt Baloo.

Jonas har siden Mowgli ble født, vært ute og gitt han melkeerstatning både morgen og kveld – altså i snart 50 dager. Om morgenen mellom 8 og 10 står Mowgli ved grinda og venter, og hvis vi har sovet litt lenger en dag, våkner vi av at han rauter på oss. I tillegg til å få melk, har han begynt å spise gress, og den siste uka har vi også begynt å gi han litt kraftfor.

Mowgli er ingen liten kalv lenger. Han veier over 100 kg, så vi må være oppmerksomme når vi er ute på jordet sammen med han. Han synes det er veldig moro å måle krefter med oss. Han vil gjerne prøve seg litt, og hvis man ikke følger med da, er det lett å få seg en dytt.

Men mest av alt er det bare hyggelig å være sammen med Mowgli. Han kommer fortsatt løpende når han hører stemmene våre, og selv om han trives godt sammen med de andre kuene og kalvene på jordet, er det ekstra stas når Baloo har tid til noen minutter med kos etter måltidene.

Jonas heller melk til Mowgli

Tid for mat

Matlysten er stor

Mowgli og Baloo

Mowgli i farta!

Nikolai hjelper også til

Kveldskos

Kalvedans og andre sprell

Jeg vinner!

Det skjer mye morsomt på jordene med 11 lekne, spretne og nysgjerrige kalver. Det er mye som skal læres og oppdages når man bare er noen uker gammel – selv for en kalv.

Noen kvelder har jeg satt meg midt ute på jordet med kameraet mitt, på en haug der det står et gammelt kirsebærtre – altså på kirsebærtrehaugen – der har jeg fått god oversikt over hva som skjer; nemlig kalvedans og andre sprell.

Ønsker dere en spretten og solrik midtsommeruke!

Blir noen med på fotball?

Blir noen med på fotball?

Hmmm. Hva er dette?

Hmmm. Hva er dette?

Jeg lukter litt her borte jeg...

Jeg lukter litt her borte jeg…..

Hva fant du?

Hva fant du? Hvisk det til meg….

Mer full fart!

Hopp og sprett!

Jeg må bare dytte litt til, så går dette bra.

Jeg må bare dytte litt til, så greier jeg det nok.

Kanskje denne smaker godt?

Kanskje denne smaker godt?

Nå kan du vel ikke se meg?

Nå kan du vel ikke se meg? 🙂