På flyttefot

Gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet, er det et ordtak som heter. Våre dyr liker definitivt grønt gress både på denne siden og på den andre siden av gjerdet.

Kløvereng er god mat for dyrene

52 dyr; kuer, kviger og kalver, krever mye beite. I løpet av et døgn trenger ei ku masse mat, så det går med noen mål i uka til dyrefôr. Vi har tre ulike hovedområder på gården som er beiteenger, og kuene pendler mellom disse.

Når 52 dyr er på flyttefot, så krever det en del planlegging; nye gjerder må settes opp, vi må gå rundt gamle gjerder for å se at disse ikke er revet ned, gresset under gjerdene må slås slik at strømmen ikke blir dårligere, drikkekar må flyttes og fylles, og området kuene skal flyttes fra og til må gjerdes inn slik at kuene ikke skal komme på ville veier. Når alt dette er gjort, samler bonden flokken, og så er det tid for nye beiter med masse grønt og friskt gress.

Flokken samles

Flokken samles

 

Lang, lang rekke....

Lang lang rekke

 

Missy synes det er litt skummelt å gå over bekken, så gårsgutten må gå først

Missy synes det er litt skummelt å gå over bekken alene, så gårdsgutten må gå først

 

Spennende å drikke av nytt drikkekar

Spennende med drikkekar

 

Vann i barten

Vann i barten 😉

 

Godt med friskt, grønt gress

Som kua i den grønne eng…

 

Sommer

Sommer

Missy

Mange av dere som følger «Livet på landet», husker kanskje historien om Mowgli, den foreldreløse kalven som sønnen vår Jonas fulgte opp for et par år siden. I år hendte noe liknende på gården, men denne gangen var det ei lita kvige som ble født.

Dette er lille Missy.

Missy

Missy

 

Missy ble født i midten av mai. Det var en tøff fødsel, og moren til Missy måtte dessverre nødslaktes samme dag fordi den fikk store skader etter fødselen.

Hva skjer da med den lille kalven?

Det er veldig viktig av kalvene får i seg råmelk de første timene etter at de er født. Råmelka som kalvene skal ha, har et høyt proteininnhold, inneholder store mengder antistoffer og er veldig næringsrik. Heldigvis hadde vi råmelk i fryseren som vi fikk tint opp. Flaske ble gitt, og etter mye jobb, fikk lille Missy i seg de viktige literne med råmelk.

Bonden gir Missy råmelk

Missy får råmelk rett etter at hun er født

 

Et døgn gammel

Missy trener på å drikke av flaske

 

Det er jo mange ting som skal læres når man er kalv. Når man ikke har moren sin i nærheten, må jo andre trå til; bonden, budeia og gårdsguttene har hatt nok å gjøre siden midten av mai. De første ukene fikk Missy 3-4 liter med melkeerstatning morgen og kveld. Var vi ikke der til tiden, så fikk vi høre det…..

Hun har lært at hun ikke må gå på strømtråden, og hun har også lært å drikke vann fra bekken og fra drikkekar. Missy er nå også så stor at hun spiser gress og kraftfor (Det har vi heldigvis ikke behøvd å vise henne).

Melkeerstatning er godt

Melkeerstatning er godt!

 

Kusine Frida hjelper til å gi Missy mat

Frida hjelper tante med å gi Missy mat. Det er moro!

 

Grønt gress er godt

Missy koser seg med gress

 

Missy har lært å drikke vann fra drikkekar

Missy lærer å drikke vann fra drikkekaret

 

Missy er en veldig sosial, liten kalv. Hun trives godt i flokken, men hun er fortsatt veldig nært knyttet til oss. Når vi skal gi kuene nytt beite, så er alltid Missy rundt beina våre for å hilse oss velkommen, og vi får ikke gå igjen før hun har fått litt klapp og kos.

Der bonden går, følger Missy etter

Der bonden går, følger Missy etter

 

Missy kommer og hilser på når vi gir dyrene nytt beite

Koselig med besøk på jordet

 

Missy

Missy ❤

 

 

Som perler på en snor….

Den yngste tvillingen

Her på gården kommer det kalver nesten daglig, og noen dager er mer hektiske enn andre. Forrige uke var det sånn.

Torsdag morgen startet med en kalving der kalven kom baklengs, og dyrlegen måtte tilkalles. Mens denne kalven ble hjulpet ut, kalvet en annen ku ute på jordet uten hjelp.

Sent på kvelden på torsdag skjedde det samme igjen; ei ku kalvet alene ute på jordet, mens vi måtte ta ku nummer 4 inn i fjøset. Denne gangen gikk det dessverre ikke så bra…. Kua fikk store skader etter fødselen, og måtte nødslaktes. Kalven, ei kvige, virket litt pjusk og svak, og vi måtte varme opp råmelk som vi hadde i fryseren, for å prøve og få i henne litt næring. Heldigvis klarte kalven seg, og i dag er hun i fin form og drikker av flaske morgen og kveld.

Vår foreldreløse kalv

Det ble bare noen få timer søvn før vi var i gang igjen. På fredagen gikk fødslene derimot lettere, og vi avsluttet dagen med tvillingfødsel.

7 kalver på 36 timer! Her kommer de som perler på en snor…..

Kalvene blir kjent med hverandre

Årets første brune kalv

De første døgnene så sover kalvene mye, og da er det godt å ha en venn som man kan slappe av sammen med

DSC02277godt!

Jeg gjemmer meg her jeg...

Og jeg gjemmer meg her!

Alle synes det er deilig med litt sol nå

 

De siste dagene med sommerbeite….

20161007_155047

Kyrne koser seg med grønt gress

En varm og solrik høst har gitt gode dager med grønne jorder. Kyrne – 47 dyr totalt – går ute i Gjerpensdalen og nyter de siste solskinnsdagene med friskt, grønt gress. Om et par uker skal både store og små inn i «vinterdvale» i fjøset.

Ønsker dere en fortsatt god høst!

20161007_154241

Bonden går først i rekka og kyrne følger etter

20161007_154302

Lang, lang rekke…

20161007_155530

Drikkekaret må på plass når dyrene kommer på nytt beite

20161007_160329

Kommer vannet snart???

20161007_154603

Fortsatt mye gress igjen på jordene

20161007_154953

Her har de det godt!

20161007_155957

Kalvene som ble født i mai, har blitt store i løpet av sommeren

20161007_154746

En liten rest av sommer…

Bli med på kalving

DSC09219

En ny kalv har kommet til verden

Lille Tiril – oppkalt etter skiskytter Tiril Eckhoff som også er født 21.mai – kom til verden en formiddag i slutten av mai. De aller fleste kalvene blir født seint på kvelden eller på natta, og da er verken kameraet eller budeia alltid like klare, men på lørdag var jeg klar for å dokumentere hele fødselen. Trodde jeg……

På formiddagen så vi at nr. 181 trakk seg tilbake fra flokken og gikk litt for seg selv. Det er gjerne et av de første tegnene på at noe er på gang. Like før kl. 14.00, så kom «vasskalven» (fosterhinna fylt med fostervann) ut, og det betyr at oppblåsingsfasen er over. Nå starter kua med rier. Etter «vasskalven» kommer forbeina og hodet til kalven til syne, og når hodet er helt ute, så kommer gjerne kalven etter. Dette kan ta alt fra minutter til et par timer. I dette tilfellet tok det så kort tid at budeia ikke fikk bildet av selve fødselen, for allerede litt over kl. 14.00, så var lille Tiril kommet til verden.

Tiril ble kalv nummer 12 på 17 dager. Litt lite søvn har det blitt de siste ukene, men vi er fortsatt ved godt mot! Klare for siste innspurt – syv kalver igjen.

DSC09209

Kua trekker seg litt tilbake fra flokken

 

DSC09215

«Vasskalven» har kommet til syne og fødselen er i gang.

 

DSC09228

Kua slikker kalven sin ren

 

DSC09233

Kua får ei bøtte med kraftfor for å få seg næring etter fødselen

 

DSC09253

Ku og kalv koser seg med mat

 

DSC09243

Kort tid etter fødselen er kalven på beina og drikker melk.

 

DSC09252

Godt med melk

Slipp kuene løs – det er vår!

DSC09169

Herlig med grønt gress!

Frisk luft, sol som skinner og ikke minst; friskt og grønt gress! Det er på tide med kuslipp!

Etter mange måneder inne i fjøset, kunne kvigene endelig komme ut i vårlufta igjen. I Norge finnes det faktisk en lov som gir dyr som er oppstallet i båsfjøs, rett til å komme ut på beite. Loven sier: Alle storfe skal sikres mulighet for fri bevegelse og mosjon minst 8 uker i løpet av sommerhalvåret.

Her i Gjerpensdalen kan dyrene våre faktisk se frem til nesten fem måneder med fri bevegelse, frisk luft og grønt gress!

Slipp kuene løs – det er vår!

 

DSC09112

«Ventebås» – før kvigene slippes videre

 

DSC09142

Jeg vil ut!!!!!

 

DSC09120

Mellomstasjon før dyrene slippes ut på den grønne enga

 

DSC09122

Skal vi se hvem som er sterkest?

 

DSC09134

Noen slåsskamper blir det også – dyrene skal finne sin plass i flokken.

 

DSC09163

Fornøyde kviger

 

DSC09149

Hva skjer ‘a?

 

 

Årets første kalv

DSC08823

Mor og sønn

 

Endelig er vi i gang med årets mest slitsomme, men også fineste dager, nemlig kalvingen. I år skal det komme 18 små kalver til verden på Sem Midtre.

Kuene som har termin først, ble sluppet ut på jordet forrige uke, og i går kveld kom den første kalven. En liten, hvit Charolais – en gutt som ennå ikke har fått navn. Fødselen gikk smertefritt, og kort tid etter, var kalven på beina og drakk melk fra moren sin.

DSC08815

En liten kalv er født på Sem

 

DSC08824

Trygt og godt hos mamma

 

DSC08880

Jeg ligger her og slapper av litt.

 

DSC08873

Årets første kalv

 

 

Bondens gull

DSC08774

Bondens gull må ut på jordet!

 

Ja, vi er i gang med våronna, så dette er ikke helga du bør henge ut tøy. Kjører du gjennom Gjerpensdalen nå, kjenner du nok lukta av husdyrgjødsel som smyger seg inn i gjennom bilvinduet. Det er absolutt ingen god lukt, men det er jo lukten av vår!

Husdyrgjødsel kalles «bondens gull» fordi den inneholder mange viktige næringsstoffer. Gjødsla er en betydelig og viktig ressurs for bonden. Husdyrgjødsel spres tidlig i vekstsesongen slik at plantene får næringsstoffer når veksten er størst. Og for å få maksimalt utbytte av disse stoffene, pløyes møkka raskt ned i jorda. Altså; dette er gull verdt for bonden!

Neste gang du kjenner at nå lukter det vår, så håper jeg du tenker; så godt at bøndene er i gang med våronna! Nå gir husdyrgjødsla næring til jorda, plantene får gode vekstforhold og forbrukerne får trygg, norsk mat på bordet! Bondens gull gir grønne enger!

Norge trenger bonden!

DSC08785

Gjødseltanken er full etter vintermånedene.

 

DSC08787

Gjødselvogna fylles opp

 

DSC08740

Vi sprer møkk og pløyer på samme tid – næringsstoffene kommer i jorda så raskt som mulig.

 

DSC08752

Samarbeid – godt å få litt hjelp i våronna

 

Traktorpikene

DSC08041

Traktorpikene

Våren er en tid for fornyelse. Jeg ønsker meg alltid noe nytt når dagene blir lengre, sola varmer godt i ansiktet og kalenderen viser mars/april. I år var det den gamle grå arbeidsdressen som ble byttet ut og erstattet med en ny fresh dress fra Traktorpikene.

Traktorpikene drives av søstrene Thrine Bye Heggum og Ine Bye Rossetnes. De bor på hver sin gård i Nord-Trøndelag. I 2013 startet de bedriften Traktorpikene sammen fordi de var så lei av å ikke finne klær som hadde god passform samtidig som de så presentable og feminine ut. I dag har de både arbeidsdresser, arbeidsbukser og gensere i produksjon. Arbeidsbuksen deres er et av de mest populære plaggene.

Traktorpikene

Søstrene Thrine og Ine som driver firmaet, Traktorpikene. Foto: Traktorpikene

Thrine forteller at kundene gir glade tilbakemeldinger på tøyet. De syns det er topp at det endelig finnes arbeidsklær for kvinner i utendørsyrker. Kundene trekker frem fint snitt, god passform og fine fargene som ting de er fornøyde med. Denne våren kan søstrene friste med flere nyheter, bl.a. en jakke, termodress til barn og en arbeidsbukse for gravide.

Selv har jeg testet arbeidsdressen fra Traktorpikene. Den er veldig behagelig å ha på seg. Stoffet i dressen er mykt og tøyelig, og dressen er god å jobbe i. Den har mange lommer og gode løsninger for oppbevaring av «ting og tang».  Dette er en dress som jeg kommer til å bruke mye i fjøset og når jeg er ute og jobber. Og nei, du trenger ikke å drive en gård for å bruke klær fra Traktorpikene – dette er godt arbeidstøy for alle jenter uavhengig om du eier en traktor eller ei.

Nettside: http://www.traktorpikene.no

Du kan også følge Traktorpikene på Facebook og Instagram

DSC07867

Skaut fra Traktorpikene for å unngå fjøslukt i håret

 

DSC07870

Ny kjeledress i friske farger

 

DSC07871

Traktorpikene

 

DSC08073

Arbeidsdressen er veldig behagelig å ha på og god å jobbe i.

 

DSC08038

Kalvene likte også den nye dressen godt.

Månedens nyttig å vite: Hva er kraftfor?

Du har kanskje hørt at kuer og andre dyr spiser kraftfor. Men hva er egentlig kraftfor og hvorfor spiser de det?

Kraftfor består av ulike typer kornsorter, litt forskjellige typer protein som soya, mais, raps, erter og fiskeprotein, fett og ulike typer olje. I tillegg tilsettes det vitaminer og mineraler som dyrene trenger. Alt dette blir satt sammen slik at drøvtyggere, fjørfe og svin får det de trenger for å vokse og ha det bra.

Noen dyr spiser nesten bare kraftfor, mens kuer, okser og kalver spiser mye grovfor som gress, silo, høy og halm i tillegg. Gjennom kraftfor får dyrene de næringsstoffene de trenger slik at de holder seg friske, de vokser slik de skal og kuer produserer også mer melk når de får kraftfor i tillegg til grovfor.

Dette var månedens nyttig å vite – håper du vet litt mer om kraftfor nå.

Kilde: Samvirke junior, desember 2015, fra Felleskjøpet

DSC07922

Kraftfor er godt!

 

DSC07898

Kanskje jeg kan finne litt mer kraftfor under gresset her?

 

DSC07985

Er det tomt allerede?

 

DSC08023

Forrommet der vogna fylles opp

 

DSC01165

Måleinstrument på vogna som viser hvor mange kilo kraftfor hvert dyr skal få.

 

DSC03722

Ku-sine Frida er klar til å kjøre ut kraftfor

 

Kraftfor - Samvirke

Slik produseres kraftfor – oversikt fra Samvirke Junior (Felleskjøpet), desember 2015

 

DSC01168

Ligg unna maten min!