Som kua i den grønne eng…

20160805_125745-1[1]

God frokost!

Flokken teller nå totalt 49 dyr med stort og smått. Så mange dyr trenger mye mat!

For et par uker siden, måtte vi sette alle mann i arbeid for å gjerde inn nye jorder med beite. Vi slo ned totalt 150 staur, rullet ut mange kilometer med ståltråd og bånd og fikk 80 nye mål med friskt, grønt gress som dyra kan kose seg med.

Nå kan de ha det som kua i den grønne eng….

20160726_135554[1]

Masse grønt gress!

20160726_122812[1]

Budeia gjør ting hun ikke kan – kjører traktor!

20160726_135744[1]

Med sneglefart så går det bra 😉

20160726_135545[1]

Nytt beite skal gjerdes inn

20160726_135305[1]

Mange gjerdestolper må bankes godt ned i bakken

20160727_110644[1]

Nye isolatorer til å feste strømtråden på skrues inn

20160727_110513[1]

Den yngste odelsgutten hjelper til

20160727_111725[1]

Godt å få hjelp av sterke odelsgutter

20160805_123548[1]

Flokken venter på at vi skal åpne inn til nytt beite

20160805_125520[1]

Som kua i den grønne eng….

Traktorpikene

DSC08041

Traktorpikene

Våren er en tid for fornyelse. Jeg ønsker meg alltid noe nytt når dagene blir lengre, sola varmer godt i ansiktet og kalenderen viser mars/april. I år var det den gamle grå arbeidsdressen som ble byttet ut og erstattet med en ny fresh dress fra Traktorpikene.

Traktorpikene drives av søstrene Thrine Bye Heggum og Ine Bye Rossetnes. De bor på hver sin gård i Nord-Trøndelag. I 2013 startet de bedriften Traktorpikene sammen fordi de var så lei av å ikke finne klær som hadde god passform samtidig som de så presentable og feminine ut. I dag har de både arbeidsdresser, arbeidsbukser og gensere i produksjon. Arbeidsbuksen deres er et av de mest populære plaggene.

Traktorpikene

Søstrene Thrine og Ine som driver firmaet, Traktorpikene. Foto: Traktorpikene

Thrine forteller at kundene gir glade tilbakemeldinger på tøyet. De syns det er topp at det endelig finnes arbeidsklær for kvinner i utendørsyrker. Kundene trekker frem fint snitt, god passform og fine fargene som ting de er fornøyde med. Denne våren kan søstrene friste med flere nyheter, bl.a. en jakke, termodress til barn og en arbeidsbukse for gravide.

Selv har jeg testet arbeidsdressen fra Traktorpikene. Den er veldig behagelig å ha på seg. Stoffet i dressen er mykt og tøyelig, og dressen er god å jobbe i. Den har mange lommer og gode løsninger for oppbevaring av «ting og tang».  Dette er en dress som jeg kommer til å bruke mye i fjøset og når jeg er ute og jobber. Og nei, du trenger ikke å drive en gård for å bruke klær fra Traktorpikene – dette er godt arbeidstøy for alle jenter uavhengig om du eier en traktor eller ei.

Nettside: http://www.traktorpikene.no

Du kan også følge Traktorpikene på Facebook og Instagram

DSC07867

Skaut fra Traktorpikene for å unngå fjøslukt i håret

 

DSC07870

Ny kjeledress i friske farger

 

DSC07871

Traktorpikene

 

DSC08073

Arbeidsdressen er veldig behagelig å ha på og god å jobbe i.

 

DSC08038

Kalvene likte også den nye dressen godt.

En sommer går mot slutten…

Solnedgang i Gjerpensdalen

Mørkere kvelder, kjøligere luft, dugg i gresset om morgenen – dette er alle tegn på at sommeren er på hell. En sommer med sol, varme, feriedager, late dager og dager uten stress – eller er sommeren annerledes på en gård?

Ja, det er annerledes – bønder ikke har lang sommerferie med late dager. I løpet av sommeren skal dyrene ute ha nytt beite, dyrene inne skal ha mat to ganger om dagen, det er slått, gjødsling av åker og eng, sprøyting av ugress, vedlikehold av bygninger og maskiner og i tillegg er det også en del papirarbeid når man er selvstendig næringsdrivende…..

Som dere skjønner, må man være allsidig for å drive en gård, og jeg er glad for at jeg har en dyktig og arbeidsom sjefsbonde, en hjelpsom pappa, en allsidig svigerfar og tre gutter som stiller opp når vi trenger litt ekstra hjelp. Å være bonde er ikke bare et yrke, det er en livsstil – og det krever at man er til stede 24 timer i døgnet, 365 dager i året.

Når sommerdagene blir fylt med mye arbeid, er det viktig å sette pris på de fridagene og fritimene man får. Og er det en ting jeg har lært det siste året, så er det å sette pris på de små tingene – hverdagslykke; en topptur med gode turvenner, sykkeltur en varm ettermiddag, iskrem på brygga, se at den siste rundballen ligger på plass før regnet kommer, se at kornet spirer og gror, fornøyde dyr som får nytt beite, en fisketur med gutta der vi selvfølgelig kommer hjem med masse fisk, en helg på hytta, en invitasjon fra venner om å tilbringe en dag eller to ved sjøen, grillkvelder med familien, plukke markblomster, markjordbær og villbringebær i hagen, en halv time i sola på verandaen med en god bok……. Så sommeren har ikke vært så aller verst allikevel – selv om feriedagene ikke har vært så mange.

Som så mange andre, skulle jeg selvfølgelig ønske at det hadde vært litt flere soldager denne sommeren, men jeg har skjønt at vi er alt for ferske i bondeyrket til å få gjort noe med det – man må ha vært bonde i maaaaaaange år før man har innflytelse på været. 😉

Slåtten

Den første slåtten

De store oksene hentes

De store oksene hentes av Norturabilen – «Ha det, Mø!»

Oksene inne i fjøset får mat

Dyrene inne mates morgen og kveld

Nytt beite

Friskt, grønt gress til dyrene ute

Ny rundball til dyrene

Dyrene ute får også rundball for å få et variert kosthold

Enda mer gjerding

Nye beiter må gjerdes inn

Nyvasket fjøs

Fjøset er nyvasket og klart til høsten

Vedlikehold på gjødselsiloen

Vedlikehold på gjødselsiloen – og odelsgutten graver og bærer stein

Mange sekker med ved ligger trygt og godt i låven

Tørr ved bæres inn på låven for vinterlagring

Regnskapet

Papirarbeid og regnskap

Blomstereng

Sommer i Gjerpensdalen

Gjengen i London

Gjengen på tur til London

Blefjell

Hyttetur til Blefjell

Fisketur

Gutta på fisketur

Villbringebær

Villbringebær langs jordene

En god bok hører til om sommeren

Sol, sommer, en god bok og smoothie

En nydelig dag ved sjøen

Yesterday is history.

Tomorrow is a mystery.

Today is a gift – that’s why we call it the PRESENT!

Hipp hurra for Mowgli!

Mowgli 50 dager

«Jungeltelegrafen» kan i disse dager opplyse om at den foreldreløse kalven, Mowgli, fyller 50 dager. Hipp hipp hurra!

I midten av mai ble det født en kalv på gården vår som mistet moren sin. Kalven fikk navnet Mowgli. Han vokste ikke opp alene i jungelen, men en liten kalv blir fort alene på de store jordene når den ikke har en mor som kan passe på seg. I stedet for en mor fikk kalven Mowgli en venn for livet i tenåringssønnen vår, Jonas – også kalt Baloo.

Jonas har siden Mowgli ble født, vært ute og gitt han melkeerstatning både morgen og kveld – altså i snart 50 dager. Om morgenen mellom 8 og 10 står Mowgli ved grinda og venter, og hvis vi har sovet litt lenger en dag, våkner vi av at han rauter på oss. I tillegg til å få melk, har han begynt å spise gress, og den siste uka har vi også begynt å gi han litt kraftfor.

Mowgli er ingen liten kalv lenger. Han veier over 100 kg, så vi må være oppmerksomme når vi er ute på jordet sammen med han. Han synes det er veldig moro å måle krefter med oss. Han vil gjerne prøve seg litt, og hvis man ikke følger med da, er det lett å få seg en dytt.

Men mest av alt er det bare hyggelig å være sammen med Mowgli. Han kommer fortsatt løpende når han hører stemmene våre, og selv om han trives godt sammen med de andre kuene og kalvene på jordet, er det ekstra stas når Baloo har tid til noen minutter med kos etter måltidene.

Jonas heller melk til Mowgli

Tid for mat

Matlysten er stor

Mowgli og Baloo

Mowgli i farta!

Nikolai hjelper også til

Kveldskos

Kalvedans og andre sprell

Jeg vinner!

Det skjer mye morsomt på jordene med 11 lekne, spretne og nysgjerrige kalver. Det er mye som skal læres og oppdages når man bare er noen uker gammel – selv for en kalv.

Noen kvelder har jeg satt meg midt ute på jordet med kameraet mitt, på en haug der det står et gammelt kirsebærtre – altså på kirsebærtrehaugen – der har jeg fått god oversikt over hva som skjer; nemlig kalvedans og andre sprell.

Ønsker dere en spretten og solrik midtsommeruke!

Blir noen med på fotball?

Blir noen med på fotball?

Hmmm. Hva er dette?

Hmmm. Hva er dette?

Jeg lukter litt her borte jeg...

Jeg lukter litt her borte jeg…..

Hva fant du?

Hva fant du? Hvisk det til meg….

Mer full fart!

Hopp og sprett!

Jeg må bare dytte litt til, så går dette bra.

Jeg må bare dytte litt til, så greier jeg det nok.

Kanskje denne smaker godt?

Kanskje denne smaker godt?

Nå kan du vel ikke se meg?

Nå kan du vel ikke se meg? 🙂

Budeie for en helg

Fetter forteller hva kuene heter

«Hei Mø! var åpningsreplikken da KU-sinen kom kjørende inn på gårdstunet torsdag ettermiddag. Byfrøken fra Oslos beste vestkant er hun, men vi skjønte fort at det var mange budeie-gener i denne jenta. Det første tegnet kom allerede da tante hadde vært og kjøpt nytt fjøstøy – grønn jakke fra Felleskjøpet var jo kjempe stas!

Tidlig om morgenen og presis kl, 16.00 på ettermiddagen satt vår lille KU-sine tålmodig på fjøstrappa og ventet på sjefsbonden. Sammen tok de alle fjøsstellene i helga, og dyrene fikk både mat og stell – det var til og med stas å måke møkk! Mange gode inntrykk og opplevelser for ei lita budeie.

Da jobben var gjort, ble lyset slukket, og så var det «Natta Mø!» Om KU-sinen rauter i søvne i natt når hun kommer tilbake til Oslo, det er fortsatt uvisst……..

 

På vei til fjøsstellet

På tur i forvogna

Tomt!

Mat til dyrene

Kos med dyrene

Onkel og KUsine gir dyrene gress

Privatsjåfør

Ei budeie må kunne kjøre traktor

Moro med traktor!

Jonas og Mowgli på nye eventyr

To gode venner

Historien om Mowgli og Jonas fortsetter – denne gangen er de ute på nye eventyr sammen med NRK.

Jonas og Mowgli blir filmet

Onsdag formiddag fikk jeg en henvendelse fra NRK Telemark som hadde lest historien om den foreldreløse kalven på bloggen min. De syntes historien var veldig koselig, og ønsket å lage en reportasje om Jonas og Mowgli.

Jonas var på skolen da Stian fra NRK Telemark ringte, men jeg tok sjansen på at han hadde lyst til å komme på tv. Og det hadde han! Rett etter skoletid skiftet han til fjøstøy, blandet opp melk til Mowgli, og var klar for rollen som skuespiller med en gang.

Det var veldig varmt denne dagen, så Mowgli var litt trøtt i starten. Han er jo heller ikke vant til å få melk midt på dagen, men da han hørte stemmen til Jonas, tok det ikke så lang tid før han var i farta. Det ble en koselig reportasje om to gode venner.

Tusen takk til Stian Wåsjø Simonsen fra NRK Telemark for flott innslag.

Reportasjen kan du se her: http://www.nrk.no/telemark/jonas-er-mowglis-baloo-1.12382051

Jonas og Mowgli

Foto: Stian Wåsjø Simonsen, NRK

Hva skal barnet hete?

Dagros, Litago, Rosa, Stjerna, Fagros og Svarta er blant de mest brukte ku-navnene i Norge. I følge Tine er det nesten 3.000 kuer i Norge som heter Dagros.

Denne våren venter vi 12 kalver på gården vår – hittil har det kommet ni, 5 jenter og 4 gutter. Vanligvis får kalven navn på samme forbokstav som moren, og den tradisjonen skal vi følge – men ingen av kalvene våre skal hete verken Litago eller Stjerna. Det er jo litt kjedelig med navn som alle andre har…..

Mine gode klubbvenninner kom med et tips som vi går for denne våren; de syntes vi burde ha et tema som går igjen på alle navnene hvert år. I år har vi bestemt at temaet er «Disney» – så på Sem skal alle kalvene som blir født i 2015, få et navn etter en kjent Disney-karakter.

I år blir Dagros byttet ut med Mowgli, Snehvit, Askepott, Simba – kalvenes konge og Bambi.

Simba

Simba – kalvenes konge. Vår førstefødte kalv, og «kongen» i gjengen.

Mowgli

Mowgli – kalven som mistet moren sin under fødselen, og som har fått sin egen «Baloo»

Snehvit

Snehvit – hvit som sne. Hvitere kan ikke en kalv kan være.

Askepott

Askepott – kanskje ikke like elegant, men hadde vi fått en Snehvit, så måtte vi også ha med Askepott.

Bambi

Bambi – den minste av kalvene og fortsatt litt ustø på beina.

Mowgli – historien om en foreldreløs kalv

Mowgli

Alle har vel hørt historien om Mowgli, den foreldreløse gutten som vokste opp i jungelen sammen med sin venn, bjørnen Baloo. Vår Mowgli, en stor oksekalv, ble født tidlig på morgenen, 19. mai. Moren fikk dessverre store, indre skader og måtte nødslaktes samme morgen. Hva skjedde med Mowgli da?

Heldigvis hadde vi råmelk i fryseren. Råmelka som kalvene skal ha de første dagene etter at de har blitt født, har et høyt proteininnhold, inneholder store mengder antistoffer og er veldig næringsrik. Flaske ble gitt, og lille Mowgli fikk i seg de viktige literne med råmelk.

Siden vi hadde fått kalv nummer en bare noen timer tidligere, prøvde vi å legge Mowgli bort til denne kua, med et lite håp om at hun ville adoptere han. Slik gikk det dessverre ikke….. Sjefsbonden ringte rundt til bøndene i bygda – og heldigvis var det noen som hadde råmelk å gi bort, slik at den nyfødte kalven vår fikk i seg de viktige næringsstoffene sine første levedager.

Det er mange ting man skal lære som kalv, og når man ikke har moren sin i nærheten, må jo noen andre trå til. Tenåringen i huset har nå blitt «foster-far». Vi har snakket mye om at det er et stort ansvar å ta vare på en kalv. Dette er ikke en lek der man ikke gidder å gi mat en dag fordi det regner, eller man heller vil være sammen med venner. Jonas er en fornuftig tenåring som har sagt at han vil ta det ansvaret – selvfølgelig med hjelp og veiledning fra sjefsbonden og budeia. Til nå har Jonas lært Mowgli at han ikke må gå på strømtråden, han følger Mowgli tilbake til kuflokken etter hvert måltid og hver morgen og kveld er han ute og gir 3 liter med melkeerstatning. Bare Mowgli hører stemmen til Jonas, rauter han og kommer løpende til grinda.

Heldigvis er ikke vår Mowgli alene i en jungel, men han er litt alene på jordet…… Vi har allikevel sett det siste døgnet at han har begynte å følge etter flokken når de flytter på seg, og han har også blitt «kompis» med en av de andre nyfødte kalvene. Det er en god utvikling. Føler han seg derimot litt ensom og forlatt, så rauter Mowgli høyt etter sin egen Baloo – og Jonas er der for han. Et unikt vennskap mellom en tenåring og en nyfødt kalv.

Nyfødt kalv

Tid for mat

Kos i vårsola

Mowgli

Der Jonas går, følger Mowgli etter

Tid for mat igjen

Det er godt å sutte på fingrene

Velkommen til verden!

12 timer gammel

Endelig kom den første kalven…… Nå har vi gått og ventet spente i mange dager, spesielt gårdsguttene. Men i går kveld kom årets første kalv til verden.

Vi merket tidlig på kvelden at nummer 1210 var kalvesyk. Hun gikk rundt alene og sturet, og etter hvert så vi flere tegn på at kalvingen hadde startet. Ting gikk allikevel litt for seint, og vi skjønte at kua måtte ha litt hjelp. Nærmere midnatt fikk vi henne inn i fjøset, og der dro pappa og Vidar ut en stor fin oksekalv. Kua og kalven ble sluppet ut igjen på jordet, og det tok ikke lang tid før den var på beina og drakk god og næringsrik råmelk fra moren sin.

Velkommen til verden og velkommen til Sem.

Titt tei!

Mor og sønn

Her var det godt å ligge

Hei på deg!