Innekos i fjøset

DSC07057

Q-gjengen

Det ble en mild og god høst, og kyrne kunne gå ute helt til slutten av oktober. Nå er det roligere dager på gården, og alle dyrene koser seg inne i fjøset. Men før de kom dit, så var det ikke så stille og rolig…..

En ukes tid før dyrene skulle inn, skilte sjefsbonden kalvene fra kuene for å venne de av med melk. Og det er tøft for både dyr og mennesker når man ikke får morsmelk lenger. De neste døgnene var det mange som mistet nattesøvnen sin på Sem. Kalvene sto på den ene siden av gjerdet og rautet, og kuene sto på den andre siden. (Vi hadde forberedt naboene på at det kom til å bli mye rauting, så jeg håper de kjøpte «sov i ro»……) Etter et par dager, så skjønte derimot kalvene at nå var det slutt på melka, og da kunne både kuer og kalver rusle inn i fjøset.

Og som dere ser av bildene, så koser de seg inne med kraftfor og rundballer. Nå blir det roligere dager med innekos i fjøset frem til våren kommer igjen med varmere og grønnere dager.

 

DSC07109

Kraftfor er godt

 

DSC07096

Kraftfor er godt

 

DSC07087

Mange dyr trenger mye for

 

DSC07007

Vi har jo sett deg før, men det ble allikevel litt skummelt her inne….

 

DSC06998

Trekker meg litt tilbake – det kameraet er skummelt…

 

DSC07064

Mowgli

 

DSC07045

Q-gjengen

 

På tide å si farvel…

Siste måltidet

Livet går sin gang – også på gården vår i Gjerpensdalen. Høsten har kommet, og snart skal dyrene som har gått ute hele sommeren, finne sin bås i fjøset. For å få plass til disse dyrene, må andre vike, og en høstdag i oktober kom dyretransportbilen fra Nortura for å hente seks dyr.

Det er strenge krav i Norge til transportering av dyr. Transportgrensen for firbente dyr er på maks 8 timer, mens gjennomsnittlig transporttid hos Nortura er under tre timer.

Fra Sem i Gjerpensdalen ble dyrene fraktet til Nortura sitt slakteri på Rudshøgda. Rudshøgda er Norges største baconfabrikk – og i tillegg til gris tar de imot storfe og småfe. De produserer blant annet forbrukerpakket biff, kjøttkaker, karbonader, kjøttboller og marinerte produkter.

Når dyra skal til slakting, er dyrevelferden viktig. Dyktige fagfolk gjør alt for å sikre at dyrene ikke blir stresset og at de opplever ro både ved henting på gården, under transporten og under oppholdet i fjøset på de ulike Norturaanleggene. De sørger også for å ta godt vare på dyrene ved bedøving og avliving, slik at de er rolige og ikke opplever smerte.

God slaktehygiene er avgjørende for å hindre at bakterier og andre uønskede mikroorganismer overføres fra hud og tarmer til kjøttet. I Nortura jobbes det kontinuerlig med å overvåke og forbedre rutinene på slakteriene. Dette gjøres for at maten som produseres skal være trygg å spise. Mattilsynets veterinærer er til stede hver dag under hele slakteprosessen. De kontrollerer både de levende dyrene før og under slakting, og de ferdige slaktene. Dette gjelder alle dyreslagene. Kjøttkontrollens ovale godkjenningsstempel er et bevis for at slaktene er godkjent som menneskemat.

Kilde: http://www.nortura.no

Litt trist...

God frokost

Hva skjer?

På vei inn i bilen

På vei til slakteriet

Budeie for en helg

Fetter forteller hva kuene heter

«Hei Mø! var åpningsreplikken da KU-sinen kom kjørende inn på gårdstunet torsdag ettermiddag. Byfrøken fra Oslos beste vestkant er hun, men vi skjønte fort at det var mange budeie-gener i denne jenta. Det første tegnet kom allerede da tante hadde vært og kjøpt nytt fjøstøy – grønn jakke fra Felleskjøpet var jo kjempe stas!

Tidlig om morgenen og presis kl, 16.00 på ettermiddagen satt vår lille KU-sine tålmodig på fjøstrappa og ventet på sjefsbonden. Sammen tok de alle fjøsstellene i helga, og dyrene fikk både mat og stell – det var til og med stas å måke møkk! Mange gode inntrykk og opplevelser for ei lita budeie.

Da jobben var gjort, ble lyset slukket, og så var det «Natta Mø!» Om KU-sinen rauter i søvne i natt når hun kommer tilbake til Oslo, det er fortsatt uvisst……..

 

På vei til fjøsstellet

På tur i forvogna

Tomt!

Mat til dyrene

Kos med dyrene

Onkel og KUsine gir dyrene gress

Privatsjåfør

Ei budeie må kunne kjøre traktor

Moro med traktor!

Bæ, bæ lille lam

Sola skinner og det glitrer på vannet når vi kjører oppover dalen. Det renner godt i elva etter flere dager med regnvær, den lysegrønne fargen fra bladverket på trærne skinner mot oss, og på jordene har både gress og korn begynt å spire. Vi er på vei til Oppdalen i Siljan. Etter ca. 20 minutters kjøretur hjemmefra, ser vi en flott gård som ligger på en bakketopp med nydelig utsikt utover hele dalen. Vi skal på gårdsbesøk – til Odd og Karin som har drevet med sauer i over 30 år.

To gode venner

Ute på tunet møter Odd oss, men det er ikke så lenge gårdsguttene har tid til å prate før de vil inn i sauefjøset for å hilse på lammene. Og det tar heller ikke så mange minuttene før spørsmålet kommer for første gang: Ååå, kan ikke vi ta med oss noen lam hjem da? Hvor mange lam får vi plass til i bilen? Bare to stykker – vi lover å passe godt på dem!

Lammeperioden er over for i år. 300 lam har Odd tatt imot på gården sin denne våren, og de fleste er allerede ut på beite. Inne i fjøset går de lammene som ble født sist, og «overskuddslammene», d.v.s. lammene som av ulike årsaker ikke får melk av moren sin. Disse lammene får tåteflaske med melkeerstatning, eller de blir adoptert av andre sauer.

Lammingen startet i midten av april, og i fire uker er det intens arbeid på gården fra morgen til kveld – bonden bor mer eller mindre i fjøset denne perioden. De fleste sauene klarer å føde på egenhånd, men noen ganger trengs det en hjelpende hånd, og da må man være der når det skjer. På en dag kom det 61 lam! 61lam!!!!

Nå skal snart alle sauene og lammene til Odd og Karin på sommerbeite til Fyresdal. Vi ønsker alle 450 en god sommerferie på fjellet – eller blir det bare 448 som reiser? Syntes jeg hørte breking fra bagasjerommet……..

Denne var søt

Denne var kjempe søt!

Jeg vil sutte på tommelen din!

Jeg vil sutte på tommelen din!

Nei, brillene er morsommere!

Nei, vent! Brillene var jo mye morsommere!

Skal vi være venner?

Skal vi være venner?

Melk på tåteflaske er godt

Melk på tåteflaske er godt.

En av gangen.....

En av gangen! Dere må vente på tur!

Moro i sauefjøset

Tusen takk for en morsom og koselig dag i sauefjøset!

 

Ut i det fri!

Deilig med grønt gress

Etter mange måneder inne i fjøset, tror jeg kuene syntes det var godt å komme ut i solskinn, vårluft og ikke minst til friskt, grønt gress!

Dyrene våre står inne i fjøset fra midten av oktober til begynnelsen av mai. Noen steder i landet har dyrene anledning til å gå ute hele året, men da har de alltid et sted de kan trekke inn når det er surt og kaldt. Vi har et relativt gammelt fjøs, og har ikke den muligheten. Når høsten og kulda kommer, må kuene inn i hver sin bås – og der står de varmt og godt til det er på tide å slippe de ut igjen.

Det ble ikke så mye hopp og sprett på kuslippet i dag. Dyrene som kom ut nå, skal kalve i løpet av noen uker. Med en nesten fullvoksen kalv i magen, kan man ikke tillate seg så mange sprell. Men – å tusle rundt på jordet med grønt gress – det satt de stor pris på.

På vei ut av fjøset

Vi må finne ut hvem som er sjefen

Og så må vi teste ut drikkekaret

Deilig med grønt gress

Dette smakte godt

Hermegåsa

Nam, nam

Grønt gress er godt

Er gresset grønnere på den andre siden av gjerdet?

Gjerdene

Vi er snart i mål med en av vårens dugnader; 300 gjerdestolper har blitt banket ned i bakken, nesten 600 isolatorer har blitt skrudd fast på gjerdestolpene og over 2000 meter med ståltråd har blitt festet fast i disse. Nå kan vi slippe kuene ut på beite, og de kan finne ut om gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet.

For å fullføre denne gjerde-jobben, har alle mann bidratt. Sjefsbonden har hatt oversikten og gjort et godt planleggingsarbeid. Svigerfar har skrudd inn nesten 600 isolatorer i to høyder på hver gjerdestolpe, og han jobbet så raskt at jeg ikke rakk å ta bilde av han……  Yngste gårdsgutten og jeg har rullet ut mange meter med ståltråd, og tråden er festet godt fast i hver gjerdestolpe.

Gresset blir grønnere for hver dag som går – nydelig grønnfarge og ordentlig god lukt. I fjøset står 24 dyr som lengter etter å komme ut på beite i havnehagen. Nå er det ikke lenge igjen…..

Isolator

Gårdsgutten med ståltråd

Gårdsgutten med hvitt bånd

Meter på meter med ståltråd

Grønt gress

Velkommen til gards!

Faren min har alltid sagt; du kan bosette deg hvor hen du vil i verden, bare du ser Børsesjø – og slik har det blitt. Vi bygde kårbolig på gården i 1997, har bodd her siden, og selvsagt kommer vi til å bli boende på Sem.

20141203_124503

Utsikt til Børsesjø.

Gårdshistorien til Sem Midtre går helt tilbake til 1600-tallet, men da var det ikke vår slekt som eide stedet. Slekten vår kommer opprinnelig fra Sneltvedt, men min bestefar, Harald, overtok Sem Midtre etter broren sin i 1936. Harald og Aagot bodde på Sem med sine fire barn, tre jenter og en gutt hvorav min far var den yngste. På den tiden var det sønnene som hadde odelsretten, så derfor overtok faren min gården i 1971.

Sem Midtre består av innhus, fjøs, låve og stabbur som ble bygget på begynnelsen av 1900-tallet. I 1985 reiv vi det gamle fjøset og bygget nytt, og i 1994 bygget vi korntørke. Faren min bor i hovedhuset på gården, og vi bor i kårboligen som ligger 300 meter unna. Begge boligene ligger slik til at vi kan se ned til innsjøen Børsesjø hver eneste dag, og tenke på hvor heldige vi er som får bo i slike vakre og landlige omgivelser.

PS! Hvis du vil lese mer om stedet Sem Midtre eller andre gårder i Gjerpen, anbefaler jeg nettsiden til Gard Strøm, gamlegjerpen.no.

Oppe før hanen galer……

DSC01162Etter at vi kom hjem fra fjellet, er det «midt-i-mellom» som har vært avløser for oss på gården i vinterferien. Hver morgen – nesten – har han vært oppe før hanen galer, for å være med sjefsbonden i fjøset.

I tillegg til at det er mye selskap i en gårdsgutt, er han også til stor hjelp. Han har i løpet av uka lært seg alle fôringsinstruksene, slik at sjefsbonden kan gjøre andre oppgaver mens dyrene får mat. Det er ikke slik at alle dyrene får likt fôr; kuene får noe, kalvene får noe annet og oksene får litt mer enn de andre. Gårdsgutten teller, veier og lesser opp slik at alle får det de skal ha. På den måten får vi sunt dyrehold, og forbrukerne får kjøpt godt kvalitetskjøtt fra Gilde i butikkene.

Bli med gårdsgutten i fjøset.

DSC01002Lørdag ettermiddag stilte vår yngste gårdsgutt opp i fjøset for å hjelpe til med og mate dyrene. Vi har valgt å ha dyr på gården, så da må vi på jobb morgen og kveld, 365 dager i året, i all slags vær – og derfor er godt å få hjelp en gang i blant.

Gårdsgutten stilte selvsagt med grønn Felleskjøpet-dress og caps. Alle blir født med det på når man vokser opp på landet. 🙂

Hils på Maia, Juli, Frida og mange flere.

photoeffect_1423044132543Det er ikke mine gode venner eller nye følgere på bloggen, men det er navnet på noen av kyrene vi har i fjøset. I dag skal dere nemlig få bli bedre kjent med husdyra våre.

I min barndom hadde vi melkedyr på gården i Gjerpensdalen. Vi hadde ca 24 dyr som melket, og til sammen leverte vi 121.000 liter melk i året. Da foreldrene mine bestemte seg for å bli pensjonister, og Vidar og jeg skulle overta, hadde vi en lang prosess for å finne ut hva vi ville: Ha melkedyr? Ammekyr? Ingen dyr? Det endte til slutt med at mine foreldre solgte melkekvoten, og Vidar og jeg satset på ammekyr. Da vi overtok i desember 2013, hadde vi 10 kviger. Sommeren 2014 fikk vi 7 kalver, og i løpet av fjoråret investerte vi i flere ungdyr og okser slik at vi nå har totalt 39 dyr i fjøset med stort og smått.

Charolais, Limousin, Hereford og Blonde Aqetaine er verken biler eller gode rødviner, men ku-rasene vi har i fjøset. Hver rase har sine egenskaper; bl.a. så har alle Hereford et karakteristisk hvitt ansikt med rød «frakk». De har et godt lynne – er snille som lam – og gir god kjøttkvalitet. Limousin er fra Frankrike. De er rødbrune i fargen. Limousin har lang levetid og får livskraftige kalver. Charolais kommer også fra Frankrike, og var opprinnelig et trekkdyr. Det har gitt rasen mye muskler over rygg og lår. Dyrene kan veie opptil 800 kg. Her er det krefter! (Kilde: agropub.no)

Dyra fôres og stelles to ganger om dagen. De får rundballer, høy og kraftfôr. Vidar er sjefsbonden og har hovedansvaret for at dyrene trives og blir store og feite – spesielt oksene våre. Alle dyrene må også klippes og børstes jevnlig når de står inne på vinteren. Tolv av kuene er drektige, så i mai og juni kommer det mange kalver til verden på gården. Det blir en spennende tid…… Men ennå er det noen måneder til våren er i anmarsj, og frem til det må kyrne våre tilbringe dagene inne i fjøset og drømme om grønt gress.

Ha en ku-l dag!