Fjøsnissen

DSC07137

Fjøsnissen?

Ei ku som er løs i fjøset, ei dør som er lukket igjen, lyden av skritt på låvebrua, et vindu som står åpent, kraftfor som er spist opp…… Er det fjøsnissen?

I desember skjedde det alltid litt «rare ting» i fjøset, fortalte både bestefaren min og faren min; det var f.eks. alltid ei ku som kom seg løs i dagene før julaften. Vi lærte tidlig at fjøsnissen må ha god mat og pleie for at han ikke skal gjøre spikk, så på julaften går vi alltid opp på låven med julegrøt. Og grøten, ja, den er borte etter et par dager…….

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nissen har fått grøt (2008)

I norsk tradisjon overtok nissen for den norrøne gardvorden som var en vette som passet på gården og dyrene på gården. Andre navn på nissen kunne være «tuft», «tuftekall», «tomt», «gardsbonde», «godbonde», «haugebonde», «gardrud», «rudkall» eller «rundbonde». Nissen var ikke større enn et barn. Han hadde langt skjegg og gikk i grå klær og rød topplue. Noen trodde at nissen hadde overnaturlige evner, og at den røde toppluen var grå innvendig. Hvis nissen vrengte lua, så det grå var ut, ble han usynlig!

Alle gårder med respekt for seg selv hadde en fjøsnisse. Hvis man ikke stelte godt med nisser og dyr i jula, var det stor sjanse for at nissen hevnet seg i form av ulike spikk; slapp dyrene løs, flettet halen på hesten eller skremte budeia. Men hvis fjøsnissen fikk godt stell, så var han snill og hjelpsom. Derfor er det en gammel skikk at man setter ut grøt, kaker og godt drikke på låven julekvelden.

 Kilder: «Året rundt», Lesebok for barneskolen og Wikipedia.

DSC07168

Dette var skummelt. Hvem har vært her?

 

DSC07170

Jeg står her borte og kikker jeg…

 

DSC07157

Dette var spennende! Jeg tror jeg vil lukte litt…

 

DSC07176

Det lukter rart….

 

DSC07163

Hva kan det være?

På gården vår har vi vår egen lille nisse, Nikolai. Nikolai (som er en form av Nikolaus) har navnedag 6.desember, og 6.desember er Nikolausdagen. St.Nikolaus var en biskop som levde i Lilleasia på 300-tallet. Det går mange legender om Nikolaus, men alle forteller om en snill mann som ga bort gaver til andre – altså forløperen til julenissen.

Hipp hurra for Nikolaus, Nikolai og fjøsnissen.

DSC07142

Vår egen lille fjøsnisse – Nikolai

 

 

Hipp hurra for Mowgli!

Mowgli 50 dager

«Jungeltelegrafen» kan i disse dager opplyse om at den foreldreløse kalven, Mowgli, fyller 50 dager. Hipp hipp hurra!

I midten av mai ble det født en kalv på gården vår som mistet moren sin. Kalven fikk navnet Mowgli. Han vokste ikke opp alene i jungelen, men en liten kalv blir fort alene på de store jordene når den ikke har en mor som kan passe på seg. I stedet for en mor fikk kalven Mowgli en venn for livet i tenåringssønnen vår, Jonas – også kalt Baloo.

Jonas har siden Mowgli ble født, vært ute og gitt han melkeerstatning både morgen og kveld – altså i snart 50 dager. Om morgenen mellom 8 og 10 står Mowgli ved grinda og venter, og hvis vi har sovet litt lenger en dag, våkner vi av at han rauter på oss. I tillegg til å få melk, har han begynt å spise gress, og den siste uka har vi også begynt å gi han litt kraftfor.

Mowgli er ingen liten kalv lenger. Han veier over 100 kg, så vi må være oppmerksomme når vi er ute på jordet sammen med han. Han synes det er veldig moro å måle krefter med oss. Han vil gjerne prøve seg litt, og hvis man ikke følger med da, er det lett å få seg en dytt.

Men mest av alt er det bare hyggelig å være sammen med Mowgli. Han kommer fortsatt løpende når han hører stemmene våre, og selv om han trives godt sammen med de andre kuene og kalvene på jordet, er det ekstra stas når Baloo har tid til noen minutter med kos etter måltidene.

Jonas heller melk til Mowgli

Tid for mat

Matlysten er stor

Mowgli og Baloo

Mowgli i farta!

Nikolai hjelper også til

Kveldskos

Dobbelt lykke!

Nikolai og Nikko

Å feire bursdagen sin, er noe enhver ser frem til – i alle fall hvis man er barn….. Denne uka fylte den yngste gårdsgutten 11 år, og gjett hva han fikk i bursdagsgave? Han fikk to kalver – en jente og en gutt – dobbelt lykke!

Det er alltid stas når noen av kalvene blir født på dager vi kjenner noen som har bursdag, og i år ble det altså født to kalver på dagen til Nikolai. Det var to kompliserte fødsler – som skjedde på likt – så sjefsbonden hadde nok å gjøre denne ettermiddagen.

Oksen kom med bakbeina først, og det klarte sjefsbonden å ordne opp i på egenhånd, men da den lille jenta skulle ut, var det mer komplisert. I dette tilfellet skjedde det noe som heter børslyng. Slår man opp i ordboka, så finner man denne definisjonen på ordet: dreiing av børen (livmora) om lengdeaksen hos høgdrektige dyr, slik at fødselen ikkje kan skje før børen er ført tilbake til normal stilling. Dyrlegen ble tilkalt, og heldigvis ordnet Ragnar opp, slik at det ble født to friske og raske kalver på gården denne dagen.

9. juni neste år kan Nikolai feire at han blir 12 år, og med seg i selskapet har han kalvene Nikko og Nikoline. Hipp hipp hurra!

Nyfødt kalv drikker melk

Nikko

Mor og datter

Nikoline

Nikoline et par dager gammel

 

Jonas og Mowgli på nye eventyr

To gode venner

Historien om Mowgli og Jonas fortsetter – denne gangen er de ute på nye eventyr sammen med NRK.

Jonas og Mowgli blir filmet

Onsdag formiddag fikk jeg en henvendelse fra NRK Telemark som hadde lest historien om den foreldreløse kalven på bloggen min. De syntes historien var veldig koselig, og ønsket å lage en reportasje om Jonas og Mowgli.

Jonas var på skolen da Stian fra NRK Telemark ringte, men jeg tok sjansen på at han hadde lyst til å komme på tv. Og det hadde han! Rett etter skoletid skiftet han til fjøstøy, blandet opp melk til Mowgli, og var klar for rollen som skuespiller med en gang.

Det var veldig varmt denne dagen, så Mowgli var litt trøtt i starten. Han er jo heller ikke vant til å få melk midt på dagen, men da han hørte stemmen til Jonas, tok det ikke så lang tid før han var i farta. Det ble en koselig reportasje om to gode venner.

Tusen takk til Stian Wåsjø Simonsen fra NRK Telemark for flott innslag.

Reportasjen kan du se her: http://www.nrk.no/telemark/jonas-er-mowglis-baloo-1.12382051

Jonas og Mowgli

Foto: Stian Wåsjø Simonsen, NRK

Mowgli – historien om en foreldreløs kalv

Mowgli

Alle har vel hørt historien om Mowgli, den foreldreløse gutten som vokste opp i jungelen sammen med sin venn, bjørnen Baloo. Vår Mowgli, en stor oksekalv, ble født tidlig på morgenen, 19. mai. Moren fikk dessverre store, indre skader og måtte nødslaktes samme morgen. Hva skjedde med Mowgli da?

Heldigvis hadde vi råmelk i fryseren. Råmelka som kalvene skal ha de første dagene etter at de har blitt født, har et høyt proteininnhold, inneholder store mengder antistoffer og er veldig næringsrik. Flaske ble gitt, og lille Mowgli fikk i seg de viktige literne med råmelk.

Siden vi hadde fått kalv nummer en bare noen timer tidligere, prøvde vi å legge Mowgli bort til denne kua, med et lite håp om at hun ville adoptere han. Slik gikk det dessverre ikke….. Sjefsbonden ringte rundt til bøndene i bygda – og heldigvis var det noen som hadde råmelk å gi bort, slik at den nyfødte kalven vår fikk i seg de viktige næringsstoffene sine første levedager.

Det er mange ting man skal lære som kalv, og når man ikke har moren sin i nærheten, må jo noen andre trå til. Tenåringen i huset har nå blitt «foster-far». Vi har snakket mye om at det er et stort ansvar å ta vare på en kalv. Dette er ikke en lek der man ikke gidder å gi mat en dag fordi det regner, eller man heller vil være sammen med venner. Jonas er en fornuftig tenåring som har sagt at han vil ta det ansvaret – selvfølgelig med hjelp og veiledning fra sjefsbonden og budeia. Til nå har Jonas lært Mowgli at han ikke må gå på strømtråden, han følger Mowgli tilbake til kuflokken etter hvert måltid og hver morgen og kveld er han ute og gir 3 liter med melkeerstatning. Bare Mowgli hører stemmen til Jonas, rauter han og kommer løpende til grinda.

Heldigvis er ikke vår Mowgli alene i en jungel, men han er litt alene på jordet…… Vi har allikevel sett det siste døgnet at han har begynte å følge etter flokken når de flytter på seg, og han har også blitt «kompis» med en av de andre nyfødte kalvene. Det er en god utvikling. Føler han seg derimot litt ensom og forlatt, så rauter Mowgli høyt etter sin egen Baloo – og Jonas er der for han. Et unikt vennskap mellom en tenåring og en nyfødt kalv.

Nyfødt kalv

Tid for mat

Kos i vårsola

Mowgli

Der Jonas går, følger Mowgli etter

Tid for mat igjen

Det er godt å sutte på fingrene

Bæ, bæ lille lam

Sola skinner og det glitrer på vannet når vi kjører oppover dalen. Det renner godt i elva etter flere dager med regnvær, den lysegrønne fargen fra bladverket på trærne skinner mot oss, og på jordene har både gress og korn begynt å spire. Vi er på vei til Oppdalen i Siljan. Etter ca. 20 minutters kjøretur hjemmefra, ser vi en flott gård som ligger på en bakketopp med nydelig utsikt utover hele dalen. Vi skal på gårdsbesøk – til Odd og Karin som har drevet med sauer i over 30 år.

To gode venner

Ute på tunet møter Odd oss, men det er ikke så lenge gårdsguttene har tid til å prate før de vil inn i sauefjøset for å hilse på lammene. Og det tar heller ikke så mange minuttene før spørsmålet kommer for første gang: Ååå, kan ikke vi ta med oss noen lam hjem da? Hvor mange lam får vi plass til i bilen? Bare to stykker – vi lover å passe godt på dem!

Lammeperioden er over for i år. 300 lam har Odd tatt imot på gården sin denne våren, og de fleste er allerede ut på beite. Inne i fjøset går de lammene som ble født sist, og «overskuddslammene», d.v.s. lammene som av ulike årsaker ikke får melk av moren sin. Disse lammene får tåteflaske med melkeerstatning, eller de blir adoptert av andre sauer.

Lammingen startet i midten av april, og i fire uker er det intens arbeid på gården fra morgen til kveld – bonden bor mer eller mindre i fjøset denne perioden. De fleste sauene klarer å føde på egenhånd, men noen ganger trengs det en hjelpende hånd, og da må man være der når det skjer. På en dag kom det 61 lam! 61lam!!!!

Nå skal snart alle sauene og lammene til Odd og Karin på sommerbeite til Fyresdal. Vi ønsker alle 450 en god sommerferie på fjellet – eller blir det bare 448 som reiser? Syntes jeg hørte breking fra bagasjerommet……..

Denne var søt

Denne var kjempe søt!

Jeg vil sutte på tommelen din!

Jeg vil sutte på tommelen din!

Nei, brillene er morsommere!

Nei, vent! Brillene var jo mye morsommere!

Skal vi være venner?

Skal vi være venner?

Melk på tåteflaske er godt

Melk på tåteflaske er godt.

En av gangen.....

En av gangen! Dere må vente på tur!

Moro i sauefjøset

Tusen takk for en morsom og koselig dag i sauefjøset!

 

Det spirer og gror i Gjerpensdalen

Hveten spirer

Har du lagt merke til at grønnfargen i naturen er annerledes nå enn på sommeren? Hvis du ser godt etter, så ser du at både trærne og gresset har en mer intens, lysegrønn farge som er spesiell for våren. En nydelig farge.

Gresset vokser og blir grønt her på gården. Kuene stortrives ute med frisk mat, og det ser også bra ut på jordene der vi skal ta slåtten senere i sommer. Hveten har akkurat spiret, og det grønnes nedover åkrene mot Børsesjø. Det er moro for bonden og se at alt arbeidet som ble lagt ned for noen uker siden, gir resultater. Det har kommet en del nedbør her i Gjerpensdalen de siste ukene, og det har vært bra for avlingen. Nå trenger vi en periode med varme for å få best mulige vekstforhold fremover.

Grønne enger

Grønt gress er godt

Hveteåker

Det spirer og gror i heimen også…….. Alle tre gårdsguttene er født på våren, så nå har gutta våre blitt 17 år, 13 år og snart 11 år. Etter at gjerdejobben var gjennomført, har de ikke hatt så mange oppgaver på gården. Nå er det bare fotball, fotball og fotball – men får de litt ledig tid, har de noen sekker med ved som skal pakkes. Og snart skal de også ut i skogen for å plante nye granplanter på et av hogstfeltene våre.

Gårdsguttene

Hei og hopp!

PS! Ellers går vi og venter og venter på den første kalven. Vi krysset fingrene for at den kom i helga, for da hadde det blitt en fin bursdagsgave for en av gårdsguttene, men den gang ei…….. Håper jeg snart kan dele et nytt blogginnlegg med dere med bilder av en nyfødt kalv.

Er gresset grønnere på den andre siden av gjerdet?

Gjerdene

Vi er snart i mål med en av vårens dugnader; 300 gjerdestolper har blitt banket ned i bakken, nesten 600 isolatorer har blitt skrudd fast på gjerdestolpene og over 2000 meter med ståltråd har blitt festet fast i disse. Nå kan vi slippe kuene ut på beite, og de kan finne ut om gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet.

For å fullføre denne gjerde-jobben, har alle mann bidratt. Sjefsbonden har hatt oversikten og gjort et godt planleggingsarbeid. Svigerfar har skrudd inn nesten 600 isolatorer i to høyder på hver gjerdestolpe, og han jobbet så raskt at jeg ikke rakk å ta bilde av han……  Yngste gårdsgutten og jeg har rullet ut mange meter med ståltråd, og tråden er festet godt fast i hver gjerdestolpe.

Gresset blir grønnere for hver dag som går – nydelig grønnfarge og ordentlig god lukt. I fjøset står 24 dyr som lengter etter å komme ut på beite i havnehagen. Nå er det ikke lenge igjen…..

Isolator

Gårdsgutten med ståltråd

Gårdsgutten med hvitt bånd

Meter på meter med ståltråd

Grønt gress

God påske!

Egg

FAKTA OM EGG:

  • Hver gjennomsnittsnordmann spiser et halvt egg om dagen. I påskehøytiden fordobles dette antallet, og i løpet av de fem påskedagene spiser nordmenn nesten 23 millioner egg.
  • I eldre tider la ikke hønene egg i den mørkeste årstiden. Når dagene ble lysere, startet verpingen igjen. Dette skjedde gjerne rundt påsketider, og derfor har høytiden blitt en «eggfest».
  • Egg er næringsrikt – det skal tross alt gi næring til nytt liv – og det inneholder alle nødvendige næringsstoffer, bortsett fra C-vitamin.
  • Et egg du spiser i dag inneholder nesten 25% mindre mettet fett enn et egg du kjøpte i 1980. Dagens egg har mindre fett, kolesterol og kalorier, og inneholder mer D-vitamin enn vi først trodde.

GOD PÅSKE!

(Kilde: Prior og Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt.)

Hønebilde 1

Hønebilde 2

Mater hønene

Hønene får mat

Gutta mater hønene

Hønene spiser av hånda

Høne

9 fine frøkner i hønsegården

Tre høner

I en hage på Bølehøgda finnes det en hønsegård med 9 fine frøkner; Bruno, Flekken, Dansken, Turid, Filippa, Priscilla, Lille Kylling, Gallina (som er høne på italiensk) og Gullhøna – sjefen i hønsegården. Eller, sjefen er egentlig Amalie på 15 år som har hatt høner siden hun var liten.

I løpet av de fem påskedagene spiser vi nordmenn omtrent 23 millioner egg. Hjemme hos Amalie får de til sammen 5-9 egg hver dag. Da vi var på besøk, lå det tre små egg i rugekassene. Disse eggene fikk vi med oss hjem, og de skal vi koke en dag til frokost nå i påsken.

Gallina, Gullhøna og de andre hønene i hønsegården er dverghøns. De er veldig gode til å ruge og veldig tamme, så de egner seg godt til kjæledyr. De bor inne i den gamle lekestua, og de har også en stor hønsegård på utsiden. I tillegg spankulerer de fritt i hagen når det blir varmt i været. Hønene stikker aldri av fordi de vet hvor de får mat og stell. De liker best gul mat – brød med smør og mais er favoritter.

DSC01693

Gårdsguttene fikk både holde hønene, klappe dem og mate dem. Dette syntes de var et supert kjæledyr. Det var stor enighet om at høner burde vi så absolutt få på gården – og de er allerede i gang med å planlegge hvor hønsegården skal være……

Tusen takk til Amalie og Anne Marit for at vi fikk hilse på hønene. Det ble et veldig hyggelig og lærerikt besøk for oss ku-bønder.